Velkommen til førjulsaktiviteter 2021. I november og desember arrangerer vi førjulsverksted for skoler og barnehager på Sjølingstad Uldvarefabrik og Mandal museum.
Andorsengården, Mandal museum: Vi lager julekort og gavelapper på grafikkpressa: 11., 12., 18. og 19. november. Opplegget starter med omvisning i vår nye utstilling Mandal – der elv møter hav. Der ser vi blant annet på Silhuettkunst. I verkstedet klipper elevene ut enkle motiver som vi trykker på papir.
Fra 1. klasse.
Tidsbruk: ca. 1½ time. Pris: Materialkostnader kr 20 per elev.
Sjølingstad Uldvarefabrik:
Lag klassens julekalender: 9., 10. og 16. november.
Vi lager julekalender i filt og ull på fabrikkens nålefiltmaskin. Barna lager 24 motiver som festes på et felles kalenderbilde. Under bildene kan dere henge kalendergaver. Mål på kalenderen er 55×180 cm. Oppheng må lages på skolen. Bruk f.eks ei enkel trelist.
Tidsbruk: ca. 1½ time. Pris: Materialkostnader kr 500 per julekalender.
Juleverksted: 23., 25., 29. og 30. november. 3., 7., 8., 9., 14. 15. og 16. desember
Vi syr juletrær i filt og ull.
Tidsbruk: ca. 1 time. Pris: Materialkostnader kr 30 per elev.
Sjølingstad Uldvarefabrik ble etablert i 1894 og var i drift i 90 år. I dag er fabrikken freda, men vi produserer fortsatt ullvarer på de gamle maskinene. Kombiner gjerne førjulsaktivitetene med omvisning, og se hvordan ull forvandles til garn og stoffer. Omvisning er gratis for skoler og barnehager. Matpakker kan spises i publikumsmottaket vårt. Vi tenner bålpanna foran fabrikken og setter fram leker hvis dere vil bruke lenger tid på fabrikken, eller hvis dere kommer flere klasser samtidig.
På årsmøtet i Norsk forening for fartøyvern i oktober, ble D/S Hestmanden tildelt foreningens hederspris for 2021.
Her er begrunnelsen for tildelingen:
DS HESTMANDEN
Fartøyet ble bygget ved Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri for Vesteraalens Dampskibsselskab i 1911 og fyller 110 år i år.
DS HESTMANDEN er det eneste bevarte lasteskipet som har gått i konvoifart under både første og andre verdenskrig, og det eneste gjenværende skipet fra Nortraships flåte.
DS HESTMANDEN har vært et av de store fartøyvernprosjektene i mange år. I sommer har fartøyet vært på tokt langs norskekysten, det første siden 1964 for egen maskin. En stor begivenhet i manges øyne.
I juli deltok DS HESTMANDEN sammen med STORD 1 i innspillingen av den norske storfilmen «Krigsseileren» i Bergen. I tillegg fikk DS HESTMANDEN sin tid på riksdekkende fjernsyn da de møtte Statsråd Lehmkuhl i programmet Sommerskuta. Det er en utmerket måte å få vist frem fartøyvernet på.
Takket være flere tusen timers innsats fra de frivillige i DS HESTMANDENs venner, kan nå skipet være et seilende krigsseilermuseum hvor de er spesielt opptatt av å formidle skipets, og krigsseilernes historie til de yngre. Årets tokt var også utført på dugnad av de frivillige som også var delaktige i formidlingen underveis. De samarbeidet med frivillige fra kystlag og andre i fartøyvernmiljøet langs Norges kyst. Det å samarbeide på tvers av fartøyene gir samhold, erfaringsutveksling, lærdom, støtte og ikke minst vennskap.
Derfor går prisen Årets fartøy i 2021 til DS HESTMANDEN.
Stolt over mottatt pris
Både frivillige og ansatte som har lagt ned stor innsats gjennom flere års arbeid med D/S Hestmanden er svært stolte over å ha mottatt prisen og ser fram til arbeidet videre innenfor fartøyvern og kystkultur, og ikke minst med formidlingen av krigsseilernes viktige historie.
Diplomet som D/S Hestmanden mottok som Æresprisen Årets fartøy 2021.
Vi har julepynta og førjulsåpen museumsbutikk på Sjølingstad Uldvarefabrik lørdagene 27. november og 4. desember kl. 11-15. Velkommen!
Vi pynter juletreet og fyller museumsbutikken med både varme og harde julegaver og materialpakker til juleverksted.
Det blir salg av grøt, kakemenn og gløgg. Ute tenner vi bålpanna. Kos deg sammen med familien og ha juleverksted her hos oss. Vi har funnet fram noen gode ideer og har satt fram bord, slik at dere kan lage julepynt hos oss. Vi selger også materialpakker slik at dere kan ha juleverksted hjemme.
Det blir ikke det tradisjonelle julemarkedet før jul i år. For å vise fram fabrikken og produksjonen arrangerer vi åpen fabrikk 24. april med aktiviteter for alle.
Velkommen til et av Sørlandets største julemarked!
Etter en nedskalert julefeiring på museet i fjoråret planlegger vi nå et stemningsfullt julemarked på Kongsgård, 1. søndag i advent kl. 12-16. Kom og få førjulshygge på museet!
Her blir det anledning til å kjøpe flotte, hjemmelagde julegaver. I 30-35 ulike boder selges det alt fra julepynt og strikkevarer til syltetøy og konfekt. Mellom slagene kan man ta en kopp kaffe, kjøpe seg en vaffel eller pølse, og spise litt julegrøt. Det blir julestemning på tunet hvor barna kan møte nissen og høre eventyr. I bakstehuset baker vi pepperkaker og i bygata synger koret julen inn.
Program:
13 – 15 Ponniridning
13 – 15 Koret synger i bygata
12:30 og 14:30 Eventyrstund i årestua
12-15:30 Skriv ønskeliste og gi til nissen i fjøset
15:30 Nissene deler ut godteposer
Merk! Det er dessverre ikke parkering ved museet. HC-parkering tillates. Besøkende oppfordres til andre transportmidler (busstopp Bjørndalssletta) og parkeringsplass ved Meny Albert og Norengros Gustav Pedersen. Se kart lenger nede på denne siden.
Billetter:
Voksen 100,-
Barn 50,-
Billetter kan ikke refunderes.
Har du årskort for 2021 eller planlegger du allerede nå å kjøpe fellesbillett/årskort for 2022, kommer du gratis inn til julemarkedet vårt. Du må allikevel «kjøpe billetter» til julemarkedet, men da kan du velge «årskort» i bestillingen og da betaler du ingenting. Årskort for 2022 kan kjøpes her.
PS: dersom ikke du har mottatt kortet i posten innen julemarkedet starter, kan du fremvise kvitteringen du har mottatt på mail som bevis.
Jul på Gimle Gård: Vi pynter til jul og vil gjerne ha besøk av deg, familien din og vennene dine! Juletreet er pyntet, det er julestemning og vi byr på julemusikk.
«Jul på Gimle» er en av veldig få dager hvor man kan rusle rundt i huset på egen hånd og ta inn stemningen i en av landsdelens vakreste herregårder. Det spilles julemusikk på flygel og barna kan gå rundt juletreet.
Ute på gårdsplassen kan man lage egen julekrans og kjøre med hest og vogn. Vi selger julevarer, pølser og kaffe. Prøv også den tradisjonelle juledrikken bisp som ble laget på Gimle.
Merk at Gimle gårds nabo Naturmuseet ikke deltar på årets julefeiring.
Billetter:
Voksne 80,-
Barn 40,-
Åpent: Søndag 21. november 12.00-16.00.
Har du årskort for 2021 eller planlegger du allerede nå å kjøpe fellesbillett/årskort for 2022, kommer du gratis inn til julemarkedet vårt. Du må allikevel «kjøpe billetter» til julemarkedet, men da kan du velge «årskort» i bestillingen og da betaler du ingenting. Årskort for 2022 kan kjøpes her.
PS: dersom ikke du har mottatt kortet i posten innen julemarkedet starter, kan du fremvise kvitteringen du har mottatt på mail som bevis.
Vest-Agder-museet har behandlet prosjektsøknader fra museer og andre kulturhistoriske aktører i Vest-Agder-museets eierkommuner som ikke mottar fylkeskommunal/statlig driftsstøtte. Søknadene er vurdert ut fra de offentliggjorte kriteriene.
I 2021 har det vært to søknadsrunder, med 100 000 kroner til fordeling i hver runde. På grunn av mange gode prosjekter som burde gjennomføres i løpet av sommerhalvåret, valgte vi å overstige tildelingssummen for første runde. Til fordeling i runde 2 – med søknadsfrist 1. oktober 2021 var det 80 000 kroner. Til sammen kom det inn fire søknader om prosjektstøtte med en samlet søknadssum på 147 000,-. I tillegg kom det en søknad om faglig rådgivning.
Følgende fire prosjekter fikk støtte:
Stiftelsen Det Gamle Posthuset, Lyngdal: Sikringstiltak: 10 000 kroner.
Lista Naturmuseum, Farsund: Fotoutstyr: 15 000 kroner.
Fjotland Bygdemuseum, Kvinesdal: Utstilling om krigsseilere fra Fjotland: 25 000 kroner.
Lindesnes kystkultursenter, Lindesnes: Sikringstiltak på tønnemaskiner: 30 000 kroner.
I tillegg får Stiftelsen Det Gamle Posthuset faglig rådgivning av Vest-Agder-museet.
Spørsmål rettes til Jan Egil Hansen, tlf. 980 74 040. Alle søkere er tilskrevet. I tildelingsbrev beskrives betingelsene for utbetaling.
Vest-Agder-museet har nylig fått midler fra Kulturrådet for et nytt forskningsprosjekt sammen med forskere fra Gjenreisningsmuseet i Hammerfest og Universitetet i Tromsø. I løpet av de neste to årene skal vi intervjue mennesker som fortsatt opplever etterdønningene av krigen, arrangere en internasjonal tverrfaglig konferanse og utvikle et teoretisk konsept om hvordan det ufortalte preger de etterfølgende generasjonene.
Fra oktober 2021 til desember 2023 vil vi fordype oss i et av de sentrale funnene fra vårt tidligere dokumentasjons- og utstillingsprosjekt «Det snakker vi ikke om! Familiehemmeligheter etter krigen«, konkret spørsmålet om hvordan barn og barnebarn er påvirket av det som har hendt under og etter krigen, selv om ingen snakket om det.
Untertittelenav dette nye prosjektet, «Hva skjer med det ufortalte?,» er «Hemmeligheters langtidskonsekvenser i et intergenerasjonelt perspektiv«. Inter- eller transgenerasjonell overføring betyr at noe overføres fra en generasjon til en annen, enten innad i samme familie, eller i samfunnet som helhet fra medlemmer av én generasjon til medlemmer av den neste.
I et intergenerasjonelt perspektiv betyr at vi vil se på tre generasjoner av mennesker og det som skjer mellom dem. Den første generasjonen er tidsvitnene til viktige historiske hendelser, den andre generasjonen deres barn, og den tredje generasjonen tidsvitnenes barnebarn. Totalt dekker perspektivet et tidsrom på ca. 75 år; en tidsperiode som gjør det mulig for de tre generasjonene å samhandle. Vi tar utgangspunkt i at interaksjonen mellom generasjoner alltid bringer med seg en eller annen variant av intergenerasjonell overføring, i form av væremåter, tradisjoner, ritualer eller et mangfold av ulike kulturuttrykk som preger familier i et hvert samfunn. Mye av dette er grundig undersøkt, blant annet gjennom arbeidet med oral history eller immateriell kulturarv. Intervju og observasjon er ofte anvendt som metode for innsamling.
I motsetning til nevnte arbeidsområder finnes det i et hvert samfunn tema som det ikke snakkes om, opplevelser av historisk relevante hendelser som forblir ufortalt, ofte på grunn av sterk personlig involvering og redsel for reaksjoner fra omverdenen. Innsamlingsprosessen og intervjuene om slike temaer følger her andre prinsipper og metoder enn de som er nevnt ovenfor. I tillegg synes hemmelighold å spille en sentral rolle, i og med at det ser ut til å ha konsekvenser, ikke bare for tidsvitnene selv, men også for deres etterkommere. Hemmeligholdet kan blant annet være er bevisst valg eller en konsekvens av at man har opplevd noe traumatisk som man ikke kan snakke om.
De få internasjonale studiene som har blitt publisert, tyder på at hemmelighold utgjør en ekstra belasting for etterkommere. Studiene er begrenset i antall, og temaet er etter vårt skjønn særskilt viktig både for traumaforskning og for arbeidet ved museer i Norge knyttet til sensitive, vanskelige temaer. Dette gjelder også i et overordnet perspektiv: Sentrale deler av vår felles historie forblir mangelfulle når tidsvitner ikke forteller om sine opplevelser, spesielt når disse avviker fra den rådende historieframstillingen. Nyansene er sparsomme, og mangfoldet mangler.
Totalt 40 intervjuer skal gjennomføres. Foto: Arve Lindvig.
De siste årene har et økende antall nordmenn stått frem i aviser og på fjernsyn og fortalt om hvor lite de visste om det som hadde hendt deres besteforeldre og foreldre under og etter krigen, og hvor mye dette har påvirket dem på et personlig plan. Dette er i tråd med det man har sett i andre land, som for eksempel Tyskland, de siste ti til femten år. Flere bøker har blitt skrevet av privatpersoner om egen leting etter besteforeldres og foreldres opplevelser eller handlinger under og etter krigen, og antall publikasjoner er stigende.
Innledende studier er blitt gjennomført av Vest-Agder-museet og samarbeidspartnere i det EU-delfinansierte, internasjonale samarbeidsprosjektet «Identity on the Line», som Vest-Agder-museet leder og administrerer (2019-2023). Omfattende intervjuer med tre generasjoner av mennesker som er knyttet til syv ulike historiske migrasjonsprosesser i de syv deltagende land, tyder på store langtidskonsekvenser av hemmelighold. Negative følelser som skam, skyld eller uro peker seg ut som årsaker til fortielsen, og de er ofte relatert til traumatiske hendelser. Valgte bearbeidelsesstrategier er av stor betydning, både for egen livskvalitet og for forholdet til etterkommerne. Selv om fortidens hendelser ofte tolkes annerledes av yngre generasjoner, tyder mye på at fortielse som bevisst eller ubevisst bearbeidelsesstrategi har stor innflytelse på etterkommernes forståelse av egen identitet, på et dypt og personlig plan. Også lokalsamfunnets reaksjoner er viktige i denne sammenhengen. Dette gjelder både reaksjoner som tidsvitner har opplevd, og slike som kommer til uttrykk i dagens offentlige samtale om temaet.
Selv om etterkommere ikke kjenner til familiehemmelighetene, kan de som oftest sanse at noe har skjedd, og relasjonene mellom generasjonene blir ofte påvirket på en negativ måte når spørsmål forblir ubesvarte. Mange trenger informasjon for å kunne svare på identitets-relaterte spørsmål som «Hvem er jeg?», og å få en bekreftelse på at sansingen av dette noe kan ha en logisk forklaring, er viktig for mange.
Barn og barnebarn kan ofte sanse at noe har skjedd, selv om ingen snakker om det. Foto: Anita Nilsen
Disse første funnene er i tråd med nyere internasjonal traumaforskning fra fagfeltene psykologi, nevrovitenskap og epigenetikk. Resultatene tyder på at en intergenerasjonell overføring av trauma finner sted på ulike vis: gjennom adferd, i mors mage eller gjennom arv av et genmateriale som har blitt merket av hendelsen. Her tar man utgangspunkt i at trauma kan manifestere seg ved alle ekstraordinære opplevelser som førte til en intens følelse av at eget liv og sikkerhet var truet. Man har lenge hatt fokus på hvordan traumatiske hendelser kan påvirke enkeltpersoners liv, også mange tiår etter at hendelsen har funnet sted. I det siste har forskningen blitt utvidet til å omfatte de etterfølgende generasjonene, blant annet etterkommere av mennesker som har opplevd krig, flukt, overgrep, folkemord, tvangsforflytting eller totalitære regimer.
Forskningsfeltet er fortsatt lite kjent i Norge, og oss bekjent har ingen museer her i landet sett nærmere på det ennå. Heller ikke i et internasjonalt perspektiv synes museer å ha fått øynene opp for betydningen forskningsområdet kan ha for forskning og formidling ved institusjonene. Mer kunnskap om langtidskonsekvenser og ringvirkninger av traumer og hemmelighold av vanskelige hendelser vil kunne bidra til å møte både informanter og besøkende på en mer profesjonell og etisk forsvarlig måte.
Traumatiske opplevelser er som oftest godt gjemt under overflaten, usynlige for omverdenen og ofte fortrengt av vedkommende selv. Å kjenne til mekanismene som er i spill, er viktig for all kontakt med informanter og besøkende når et museum dokumenterer eller formidler vanskelige tema. Ikke bare tidsvitnene selv, men også deres etterkommere kan reagere når spørsmål eller formidlingsgrep trigger noe i dem de selv kanskje ikke var bevisst eller forberedt på. I tillegg kan også familierelasjoner forandre seg som konsekvens av museenes arbeid, og også dette bør tas med i etiske vurderinger og konsekvensanalyser ved institusjonen.
Det er dette vi nå skal jobbe med, og prosjektet skal føre til
Kartleggingen av internasjonal forskningsstatus og gjennomføringen av en internasjonal, digital konferanse
Innsamling og analyse av et nytt empirisk materiale knyttet til langtidskonsekvensene av andre verdenskrig (casestudier), og
Utvikling av et teoretisk konsept for arbeidet med personlige beretninger om sensitive, kontroversielle, tabubelagte temaer med relevans for vår felles historieforståelse.
Resultatene publiseres fortløpende, i form av nettartikler og vitenskapelige artikler. Konferansen som vil finne sted våren 2022, er gratis for alle som ønsker å følge den live. Den vil også gjøres tilgjengelig her på våre nettsider.
Våre samarbeidspartnere er forskerne Nina Planting Mølmann og Heidi Stenvold fra Gjenresiningsmuseet i Hammerfest og Marianne Neerland Soleim fra UiT. Dessuten har vi med oss Neringa Latvyté fra Universitetet i Vilnius, Litauen, som også er partner i «Identity on the Line»
For mer informasjon kontakt gjerne prosjektleder Kathrin Pabst her.
I forbindelse med vår nye lokalhistoriske utstilling, har vi samarbeidet med representater fra alle aldersgrupper i byen for å finne svar på hvordan Flekkefjæringer ser på fremtid, nåtid og fortid i byen. Bilder, tekster, lydopptak og video som har kommet inn er nå lagt i en tidskapsel som først bli åpnet igjen i 2042!
Flekkefjord er en småby på Sørlandet, nær grensen til Rogaland fylke. En høy andel av beboerne er født i Flekkefjord. Det er lite sirkulasjon blant innbyggerne, med forholdsvis få tilflyttere utenfra, og folketallet har vært bemerkelsesverdig stabilt i over 100 år. Ved utgangen av 2020 hadde Flekkefjord 9078 innbyggere, hvorav 523 er utenlandske statsborgere.
I 2018 har vi startet et innsamlingsprosjekt med tittelen «TID – fremtid, nåtid, fortid», knyttet til det overordnete prosjektet «Sammen om fortellingen» som har fått støtte fra Kulutrrådet i perioden 2018-2021. Ønsket vårt var å lage en tydelig sammenheng mellom Flekkefjord som sted og tiden som man har tilbrakt, tilbringer eller vil tilbringe der. Derfor oppfordret vi ulike aldersgrupper av Flekkefjords innbyggere til å fortelle oss om sine helt personlige opplevelser fra tiden de har tilbrakt i byen og sine framtidstanker om tiden de vil tilbringe der. De ulike gruppene ble invitert på ulike måter, via avisoppslag, sosiale medier eller personlig kontakt.
Det innsamlete materialet omfatter nå, tre år senere, ulike utrykk som stilskriving, tegninger, modellbygging, spørreskjema, intervju med lydopptak eller filmkamera. Alt har blitt lagt inn i en tidskapsel, som førstvil bli åpnet igjen under Flekkefjord sitt 200 års jubileum i år 2042.Tidskapselen får sitt eget rom på ca. 3 x 2 m, hvor den henger som en kokong i diamantform fra taket.
Tegnet av et barnehagebarn. Bildet er nå i tidskapselen.
De tre tidsperspektivene og involverte grupper fra lokalsamfunnet
F R E M T I D
Førskole
Alle barnehager i Flekkefjord kommune ble kontaktet høsten 2019 om deltakelse i prosjektet. Flekkefjord kommune har 9 barnehager fordelt over hele kommunen hvorav 4 har valgt å være med, med tilsammen 50 barnehagebarn. I den forberedende fasen ble barnehagene besøkt og barna spurt «Hva vil du bli når du blir stor?» Etter lengre samtaler om dette, tegnet barna seg selv på A3 tegneark, og de skrev også hvilken jobb de kunne tenke seg i fremtiden. Med foreldres skriftlige godkjenning, laget vi i tillegg videoopptak av barna som da svarte på de mange spørsmål vi hadde om hva de vil bli når de er stor og hvordan de tror livet deres ser ut da.
Liva fra Kringla barnehage før intervjuet som ble filmet av Joel Toledo. Deretter ble opptaket lagret på USB-stikk og lagt i tidskapselen.
7. trinn
Etter skolestart i august 2019 ble alle 7. klasser i kommunen invitert til å delta i prosjektet, om å skrive en stil om hvordan deres framtid vil se ut. Ved 200 års jubileet i 2042 vil de som gikk i 7. klasse nå være 35 år, og stå midt i livet. To skoler takket ja til tilbudet om deltagelse, og totalt 58 elever bidro med hver sin stil. Vi bestemte tidlig at 7. klassingene skulle skrive en stil om fremtiden og om å ha mulighet til å forandre historien ved egne, aktive handlingsvalg. Mange flotte stiler kom inn og er nå lagt i tidskapselen.
3. klasse VGS
I mai 2019 tok vi kontakt med Flekkefjord videregående skole og linjen kunst, design og arkitektur. De hadde arkitektur og modellbygging som pensum, og elevene fikk derfor i oppgave å lage en modell om hvordan Flekkefjord kunne se ut i år 2042. Dette med tanke på at elevene kunne flytte tilbake til hjemkommunen sin i fremtiden, og stifte familie her. 17 elever ble med i prosjektet, og de ønsket å lage en modell til en fremtidig aktivitetspark.
N Å T I D
Befolkningen generelt
Under laksefestivalen den 28. juli 2019, som er et viktig samlingssted for flekkefjæringer, hadde museet invitert bredt til deltagelse i prosjektet. Sammen med en lokal aktør hadde det laget en liten lokalhistorisk utstilling, og museumsformidleren tok direkte kontakt med besøkende som kom innom utstillingen. 25 personer meldte sin interesse, og de ble intervjuet i begynnelsen av 2020. Dessverre kom COVID-19 i veien for gjennomføringen av intervjuene som var planlagt for mars og april. Kun tre intervjuer kunne gjennomføres, og video- og lydopptakene vil lagres i tidskapselen.
Bystyret
I november 2019 hadde vi tatt kontakt med rådmannen og spurt om bystyret kunne tenke seg å være med i prosjektet. Dette fordi vi mente at representantene gjenspeilet et bredt spekter av folk og meninger med relevans for dagens by. Prosjektet ble så presentert for alle 35 medlemmer i et bystyremøte i mai 2020, og deretter ble spesiallagete spørreskjema delt ut til hver enkelt. Etterpå laget også lokalavisa en større sak om prosjektet og museets ønske om å få politikernes meninger frem og med i utstillingen. For museet var det viktig fordi kommunen var en viktig økonomisk støttespiller – og fordi vi håpet at politikerne skulle få et større eierskap til prosjektet, utstillingen og museet. Det skulle vise seg at dessverre kun tre bystyremedlemmer leverte inn skjemaet, også etter at rådmannen hadde minnet resten på saken senere.
F O R T I D
Eldrehjem
Vi ønsket også å ha byens eldste med, dem som har sett utviklingen av byen, sett ulike generasjoner vokse frem, og som har selv vært med på forandringene fra etterkrigstiden til dags dato. Museet hadde 20 spørsmål til de eldste, og de brukte lang tid på å reflektere over og jobbe med dem. Åtte leverte til slutt sine svar, og alle ble lagt inn i tidskapselen.
Oppsummering Om vi oppsummerer det vi har erfart, så er det at dette har vært et supert og positivt prosjekt! Det har vært interessant for museet å komme i kontakt med alle de ulike menneskene som var delaktige, og det har vært lett å komme i kontakt med alle de offentlige institusjonene som var delaktige i prosjektet.
Tusen takk til alle som var med til å fylle tidskapselen som åpnes først om 21 år igjen!
Teksten er skrevet av prosjektleder Birgit Gautschi.
Velkommen til en stemningsfull utstilling inne i Rådhuset i Kristiansand fra 27. november til 22. desember. Opplev en historisk utstilling av juletrær med pynt og historie fra ulike perioder.
I samarbeid med Kristiansand kommune inviterer vi igjen til historisk juletreutstilling i Rådhuskvartalet i adventstida. Det blir åtte historisk pyntede juletrær: Tre trær med bidrag fra barnehager i Kristiansand, to butikkpyntede trær med trender 2021 og Blå Kors’ gavetre.
Utstillingen er et gratis tilbud! Velkommen til en hyggelig førjulsopplevelse!
Historisk pyntede juletrær
Det første er et grantre pyntet slik den skotske 17-åringen Robert A. H. Dahl beskrev det i sin reisedagbok fra Kristiansand i 1841. Det er den eldste kilden til et juletre fra Kristiansand, og den ble oppdaget da Vest-Agder-museet fikk tilgang til dagboken. Videre finner vi et furutre pyntet etter oppskrift fra Gustava Kielland rundt 1840, slik hun har beskrevet det i sine “Erindringer fra mitt liv”. Så presenterer vi et grantre fra tiden rundt 1900, der tradisjonell og hjemmelaget papirpynt og kaker går sammen med nyere og fabrikkprodusert glasspynt, supplert med glitter, englehår og norske flagg.
Videre finner vi et lite tre satt sammen av et kosteskaft og einergreiner og et sjømannstre, som bare er noen kvister med grønne papirstrimler. Det mest pyntede treet er “det amerikanske”, et kunstig juletre som bugner av skinnende pynt i grønt, rødt og gull.
Nytt av året er et tre fra tidlig etterkrigstid. Det er fotograf Dagfinn Pettersens juletre fra Kristiansand, ca. 1950. Vest-Agder-museet forvalter fotosamlingen etter Pettersen. Han har tatt en rekke bilder av juletreet i stua hjemme like etter krigen, og det er kanskje ikke tilfeldig – etter lange krigsår med flaggforbud – at treet er mettet med norske flagg. Familien hadde også elektriske lys på treet. Selv om de elektriske juletrelysene hadde vært i handelen tidligere på 1900-tallet, var det først rundt 1940-50 at de ble vanlige hos folk flest. Vi ser også englehår, kulørte kuler og glassfugler i toppen av treet. I etterkrigstiden økte masseproduksjonen av julepynt betraktelig, men fremdeles er de flettede kurvene en gjenganger på trærne.
Foto: Dagfinn Pettersen
Barnehagenes og butikkenes juletrær 2021
Det vil også være trær som er pyntet i ulike 2021-stiler. Tre barnehager fra Kristiansand, Rakkerungan barnehage på Hånes, Torvmoen barnehage i Søgne og Refshalen Gårdbarnehage på Tveit har laget flott julepynt med omtanke bak.
To butikker, Clas Ohlson og Upstairs, viser pyntetrender i 2021.
Blå Kors-treet plassert sentralt i utstillingen. Her kan du gi en gave til noen som trenger det og bidra til å skape en god jul for alle.
Omvisninger
På åpningsdagen (kl. 13 – 18) og søndag 12. desember (kl. 15, 16 og 17) vil historiker og prosjektansvarlig, Gunhild Aaby, holde omvisninger i utstillingen. Varighet: 20 minutter.
25. november 2021 var det 125 år siden Setesdalsbanens åpningstog kjørte ut fra Kristiansand jernbanestasjon med landets statsminister og andre prominente herrer om bord.
Tekst: Thorunn Lunde – konservator NMF
Hendelsen ble stort omtalt i byens aviser, som de siste ukene før åpningen nærmest daglig hadde omtale eller kommentarer om det som skulle skje. I avisene ble forretningene oppfordret til å gi de ansatte fri, slik at de kunne delta på feiringen. Huseierne i sentrale delene av byen ble oppmuntret til å pynte fasadene og å lyse dem opp på kvelden når åpningstoget returnerte fra Byglandsfjord (Fra gamp til damp. s 68). Skolestyret i Kristiansand hadde også besluttet at elevene skulle få fri fra skolen for å kunne delta i feiringen (Hem s. 228).
Mens kong Oscar II var til stede da oppstart av anlegget ble markert fem år tidligere, var det landets statsminister Frances Hagerup som hadde tatt turen til Kristiansand denne dagen i november.
En annen prominent og viktig person for Setesdalsbanen som heller ikke var til stede på åpningen, var landets jernbanedirektør og forkjemper for utbyggingen av smalsporet jernbane – Carl Abraham Pihl. Han hadde på det tidspunktet sviktende helse, og fikk aldri oppleve å reise med Setesdalsbanen i drift. Han døde noen måneder senere etter lang tids sykeleie (Aftenposten).
Selve åpningsdagen
I Fædrelandsvennen 17. november 1896 kan vi lese om planene for selve gjennomføringen av arrangementet. Blant annet at det var distriktenes kommunale myndigheter som inviterte og som var arrangør. Foruten statsminister var også arbeidsministeren invitert og to stortingspresidenter. I tillegg sto jernbanestyrelsen, tingmenn, kommunestyret i Kristiansand og herredstyrene i distriktene og andre «stedlige myndigheter» på gjestelista (Fædrelandsvennen 17.11.1896).
Fra åpningen av Setesdalsbanen 25. november 1896. Foto: Statsarkivet / Agderbilder.no
I halv ni tiden onsdag 25. november 1896 dro åpningstoget fra Kristiansand jernbanestasjon med de inviterte gjestene om bord, i tillegg til brigademusikken .
Etter hvert som toget tøffet oppover dalen, ble det mottatt med salutter og hurrarop fra fremmøtte. Stasjonene var pyntet med flagg, og ved stasjonene på Hornnes og Evje hadde man «plantet en hel del rankvokste Einerbusker». På Grovane stasjon var det i tillegg dekorert med «kunstvævede Tæpper».
Ellers gjorde avisen Fædrelandsvennen et poeng ut av at de fleste av flaggene var «rene», det vil si at det ikke ble flagget med unionsflagget. Blant annet var alle skolebarna på Kile møtt fram med kun rene norske flagg for å hilse åpningstoget.
På alle stasjonene tok toget med seg medlemmer fra de lokale herredstyrene, samt andre inviterte gjester av den prominente sorten (Fædrelandsvennen, 26.11.1896).
På Hægeland måtte åpningstoget etterfylle kull og vann, mens passasjerene ble traktert med portvin. «Det bidro i høy grad til å heve stemningen ytterligere». (Fra gamp til damp, s 69)
Hovedarrangementet var på Byglandsfjord stasjon
Hoveddelen av åpningsarrangementet foregikk på Byglandsfjord. Da toget ankom stasjonen, sto medlemmer fra de to herredstyrene, Bykle og Valle der, sammen med «ældre og yngre, Gutter og Jenter, de allerfleste i sine klæderlige Daledragter». (Fædrelandsvennen 26.11.1896)
Byglandsfjord stasjon og åpningsfesten for Setesdalsbanen i 1896. Foto Norsk jernbanemuseum // DigitaleBilder.no
Det ble avholdt diverse taler og sang, brigademusikken spilte og gjestene gikk videre til lokomotivstallen.
Denne var for anledningen gjort om til spisesal. Det var dekket tre langbord og gjestene fikk servert frokost med dessert .
Under frokosten var det igjen tid for en rekke taler, det ble lest dikt og sunget sanger. Brigademusikken spilte opp til dans, og «Dalens Gutter og Jenter viste at de ikke havde glemt sine nationale Danse». (Fædrelandsvennen 26.11.1896)
Jørgen Løvland
En av dem som holdt tale, var bankbestyrer Løvland. Han trakk fram hvilke muligheter dalen hadde for en rikt og god utvikling nå som jernbanen var kommet.
Det var ikke uventet at nettopp Løvland trakk fram hvilke utviklingsmuligheter jernbanen kunne gi for området.
Portrett av Jørgen Løvland. Mest kjent som landets første utenriksminister, men var også en av dem som ivret for byggingen av Setesdalsbanen. Foto Statsarkivet // Agderbilder.no
Bankbestyrer Løvland, med fornavnet Jørgen, kom etter hvert til å få en sentral plass i en helt annen del av den norske historien, som landets første utenriksminister da Norge gikk ut av union med Sverige i 1905. Men alt flere tiår tidligere, hadde Løvland vært en av dalens talspersoner for at det burde bygges jernbane fra Kristiansand til Byglandsfjord. Han kom også til å jobbe aktivt for at myndighetene skulle gå inn for byggingen av Setesdalsbanen, både som medlem av den lokale jernbanekomiteen, men også som redaktør for Christianssands Stiftstidende på 1880- og tidlig 1890-tallet.(Hem)
Feiringen fortsatte
Etter festlighetene på Byglandsfjord, dro toget tilbake til Kristiansand. Det ankom ut på kvelden i 18-tiden, til fyrverkeri og salutter, og fasadene på bygningene som lå i nærheten av stasjonen, skal ha vært dekorert med lys.
Togpassasjerene dro deretter fra stasjonen til «Klubben» lenger nede i Vestre Strandgate, hvor det ble avholdt Borgermiddag.
Menyen fra Borgermiddagen på «Klubben» da åpningen av Setesdalsbanen ble feiret 25. november 1896. Menyen er del av samlingen til Norsk jernbanemuseum: Foto Vest-Agder-museet / Thorunn Lunde
Den gang som i 2021, var «Klubben» forbeholdt menn, slik at ei heller borgerskapets kvinner kunne delta på denne festen. Løsningen på dette, ble at de arrangerte sin egen fest!
«Damernes fest ved Sætersdalsbanens åbning» (Fædrelandsvennen 27.11.1896)
Grunnen til at vi i dag vet om denne festen, skyldes i hovedsak et avisinnlegg skrevet av damene selv. Lokalavisen Fædrelandsvennen hadde dagen etter Setesdalsbanens åpning en liten notis der det ble nevnt at på hotel Ernst hadde det vært en middag for noen av byens kvinner i anledning jernbanens åpning. Dette resulterte i at festkomiteen selv skrev og fikk på trykke et lengre innlegg om både bakgrunnen for denne festen, og ikke minst hvordan den foregikk.
Innlgget innledes med:
«Det er fra det «sterke» kjøns side kommet anmodning om at få et udførlig referat fra vor damefest i anlednig af Sætersdalsbanens høytdelige åbning. Det ble endog betydet os, at det var ønskelig for at have et kulturbillede fra vor tid til interesse for kommende slekter.»
I innlegget, som forøvrig varsignert F, sto det mer om bakgrunnen for festen på hotel Ernst. Som følger av at damene til de inviterte mennene på åpningstiget, heller ikke var invitert til festen på «Klubben», nedsatte disse kvinnene en festkomite mens de sto på perrongen og så toget tøffe opp mot Byglandsfjord. De fikk ut budskapet, og i løpet av kort tid skal 60 kvinner ha tegnet seg på gjestelisten.
Festkomiteen besto av «fru bankchef Rognerud (formand), fru grosserer Usterud (viserformand) fru doktor Widhmann og fru konsul Hans Johnsen».
Festen startet klokken 20, og det ble i løpet kvelden servert «smørbrød med the og øl», og senere vanket det dessert og champagne. Det var en rekke taler for både konge, fedreland og for Setesdalsbanen. Det ble deklamert fra Peer Gynt, og sunget nyskrevne sanger om Setesdalsbanen. Ut på kvelden ble man enige om å sende et telegram til kongen og dronningen.
Telegram til kong Oscar II og dronning Sophie
«Kvinder i Kristiansand, samlede til fest i anledningen af Sætersdalsbanens åbning, sender Deres Majestæters Kongen og Dronningen tak for den (Setesdalsbanen) fra kvinder i Kristiansand S. Mottagende loyale hilsener.»
Det ble utbrakt en rekke skåler, som for festkomiteen, forfatter av festsangene, men forslaget om å drikke herrene skål ble nedstemt, siden de ikke hadde sett noe tegn på at herrene hadde husket på damene i forbindelse med feiringen. Imidlertid sendte damene over til «Klubben» en del eksemplarer av sangene som var skrevet for damenes fest.
Den vellykka festen ble avsluttet i ett tiden på natten, og som det to i avisinnlegget «ikke uden energisk protest fra den yngre del af forsamlingen, hvilket jo forøvrigt var det bedste bevis for at man avde havt en riktig hyggelig aften».
Sangheftet «Ved Sætersdalsbanens Aabning, en visestump at synge ved Damernes Soupe den 25. November 1896» Originalen er i samlingen til Norsk jernbanemuseum. Foto: Vest-Agder-museet // Thorunn Lunde
I tillegg til de overnevnte to festene, var det også fester for «vanlige» folk. I Ekseserhuset var det musikk og dans, åpent for alle, så sant de betalte 25 øre for inngangsbilletten. Det gjorde mange, mellom 600 og 800 mennesker skal ha vært innom festen i løpet av kvelden (Fra gamp til damp, s 72).
Dag to med feiring deretter ordinær drift
Dagen etter gikk det et nytt åpningstog fra Kristiansand til Byglandsfjord med påfølgende fest i lokomotivstallen. Denne dagen var det anleggsarbeiderne det skulle gjøres stas på, selv om det må ha vært en heller kjølig opplevelse for de som ble med hele veien fra Kristiansand og opp. Toget besto denne dagen kun av åpne vogner. (Fra gamp til damp, s 72).
Etter disse to dagene med festligheter, gikk Setesdalsbanen over til ordinær drift, 27. november 1896.
Gustav Kielland (1800-1889) er mest kjent for å ha starta landets første kvinneforening (1844), ei forening som ble modell for den første kvinnebevegelsen i Norge. Hun har også skrevet julesangen O jul med din glede. I tillegg har hun gitt oss en av våre første nøyaktige beskrivelser av et juletre.
Av Birgitte Sørensen
Juletreet
«Dere syns det var så vakkert å se på. Juletreet tett besatt med hjemmestøpte lys, bestrødd med store gule og hvite evighetsblomster fra hagen, pyntet med silkebånd og perler fra mine pikedager og søster Saras fine, lange og brede silkebånd, behengt med epler, guirlander av rosiner som var tredd på en tråd og mandler i papirnett, og forsynt med simple hjemmelagede gaver (det fantes sjelden andre)».
Gustava Kielland. Erindringer fra mit Liv. 1882.
Juletreet som er pynta i Andorsengården. Desember 2021.
I 1882 ga Gustava Killand ut boka Erindringer fra mit Liv. Det er der hun beskriver juletreet de hadde på prestegården i Lyngdal på 1840-tallet, og hvordan det gleda barna deres. I år har vi pynta juletre etter Gustavas beskrivelse i et av rommene i Andorsengården. Om Gustava noen gang har vært i Andorsengården vet vi ikke, men helt utenkelig er det heller ikke.
En prest i Mandal inspirerer
I Erindringer fra mit Liv skriver Gustava om kontakten familien Kielland hadde med venner i Mandal. Deriblant presten Niels Nielsen Vogt. På 1840-tallet var Gustava og mannen Gabriel på ei samling for et stort antall misjonsvenner i Stavanger. Mannen Gabriel var prest i Lyngdal og på samlinga var også hans studiekamerat Niels Nielsen Vogt som nylig hadde blitt prest i Mandal. Gustava beskriver hvordan hun ble så beveget av Vogts tale på misjonssamlinga, at det var da hun innså at hun burde hjelpe mannen mer i arbeidet for misjonssaken. Tilbake i Lyngdal kontakta hun bondekoner «hun holdt meget af». De ble enige om å «komme sammen i Præstegaarden en Dag i hver Maaned og arbeide for Missionen». Spiren til vår første kvinnebevegelse var født!
Gustava Kielland i Mandal
Gustava skriver at familien ofte reiste til Mandal, og at deres sønn Gustav ble forlova med Eleonora, prest Vogts datter i Mandal. Niels Nielsen Vogt var i Mandal fra 1842 til 1856. I løpet av hans tid som prest ble de etter hvert så kjente «Helligtrekonger-møtene» i Mandal kirke starta. Dette var møter hvor både legfolk og prester talte i kirka. Denne første helga i januar kom folk tilreisende fra hele distriktet for å delta – kun få år etter at konventikkelplakaten hadde blitt oppheva (1842).
Det er lys i Andorsengårdens store sal i andre etasje, men i år ble det juletre i et av de små værelsene i første etasje.
Niels Nielsen Vogt var også ordfører i Mandal, i 1844, 1847 og i 1853-1854. Den han bytta på ordførervervet med i den perioden var Gulow Andorsen, eier av Andorsengården. Andorsen var ordfører i 1843 og 1845-1846. Det er ikke utenkelig at Gustava Kielland og mannen har besøkt Andorsengården på sine turer til Mandal. Kanskje har de deltatt i selskapslivet her, og kanskje har Gustava fortalt om hvordan de pynta juletre i Lyngdal?
Rosinlenker, perler, simple gaver, silkebånd og epler er noe av pynten på Gustavas tre.
I år har vi i alle fall pynta tre etter Gustava Kiellands beskrivelse i Andorsengårdens første etasje. Det kan betraktes fra hagen, om enn med elektriske led-lys framfor «hjemmestøpte» levende lys.
Litteratur:
Eliassen, Finn-Einar. Mandal bys historie bind II. 1995.
Kielland, Gustava. Erindringer fra mit Liv. 1882.
Slettan, Bjørn. Mandal bys historie bind III. 2006.
Gå ikke glipp av Vest-Agder-museets utstilling av historiske juletre i Rådhuskvartalet i Kristiansand!
Gimle gård ble bygget for festligheter og julen var et av årets høydepunkter. Titti Arenfeldt Omdal gjorde flere intervjuer hvor hun fortalte fra julefeiringen fra sin barndom og historien til det fantastiske ballet på Gimle fjerde juledag.
Tekst: Tonje Tjøtta, konservator
Juleforberedelser
Juleforberedelsene startet i god tid før jul, slik det var for de fleste på den tiden. Det ble slaktet og bakt. Det skulle lages mat både for julen og for tiden helt frem til påske. Det ble laget pølser, leverpostei, nellikflesk og sylte. Det ble kjøpt inn ryper, tiur og orrhøner – Gimlefolk gikk nemlig ikke på jakt slik det var vanlig for storgårdene å gjøre på den tiden. Både kjøtt og fiskemat ble lagt i krukker med fettlokk på slik at det kunne holde seg i mange måneder.
Opptil 20 forskjellige kaker ble bakt i tillegg til mange brød. Titti minnes at alt ble bakt i bryggerhuset den gang, der fantes det en stor bakerovn. Hun fortalte også at når akasiene blomstret så tok de vare på blomstene som de senere hadde i kakedeigen. Det ga en vidunderlig smak, minnes hun. De hadde egne kakeoppskrifter som hørte til Gimle gård, slik som var vanlig for mange storgårder på den tiden.
Alt skulle vaskes, både inne og ute. Sølv, kobber og messing skulle pusses. Det store tregulvet i ballsalen ble sandskurt. Hele 74 parafinlamper skulle stelles og gjøres klare. Men dette arbeidet gjorde Tittis mor, Ingertha, selv, Hun turte ikke la noen andre gjøre det, minnes Titti.
Julaften
På julaften skulle alt være klart og alle dyrene skulle få ekstra mat. Titti fortalte at det var en syv til åtte meter høyt juletre i trappegangen fullt av levende lys. Lyset skapte trollstemning på tunet utenfor husket hun, hvor hun og de andre barna så «nisser og dverger».
Når klokkene slo i Oddernes kirke, ble det satt en tallerken julegrøt på låvebrua. Så skiftet vi til vårt fineste tøy, og ble samlet alle sammen, hele familien og hele tjenesteskapet. Bestefar leste juleevangeliget. Stor og trygg sto han der og leste for oss. Det ble servert et glass mjød eller portvin etterpå. Og en kake. […] Så var det gang rundt juletreet. Her var ikke bare ett juletre, men mange. De var hugget i Gimleskogen, det som nå heter Gimlekollen, og det var stor stas når trærne ble hugget. Så var det opp i Gullsalen i andre etasje, hvor vi spiste ribbe. Senere ville bestefar ha torsk, så da ble det ribbe for de som ville ha det, og torsk for de som ønsket det. Og risengrøt, med mandler til tjenesteskapet.
Grøt ble satt ut på låvebroa helt frem til 1970-tallet, og det fortelles at skålen alltid var tom dagen etter.
I et intervju ble Titti spurt om barna fikk gaver på julaften. Og hun sa «visst fikk vi presanger. Men ikke som i en flom som det er i dag. […] Nei, nyttige ting fikk vi.»
Arenfeldt Omdal søsken i en stue på Gimle.
Juleballet fjerde juledag
Juleballet skulle holdes fjerde juledag på Gimle gård slik tradisjonen hadde vært siden Bernt Holms tid. Så mange som 100 gjester kom kjørende i langsleder opp alleen mot huset og lysende fakler lyste opp veien. I malerisalen ble gjestene servert kaker, desserter og bisp, en varm rødvinsdrikk med krydder. I Gullsalen skulle det danses på det store dansegulvet og parene danset hele natten. Juleballet på Gimle var starten på en festsesong i byen, med påfølgende ball Øvre Kongsgård, Stray, Boen, Øvre Stray og i de mange staselige hjem i byen så klart. Gramfamilien som leide Gimle en periode hadde en hektisk ballsesong, og Else Gram skrev i et brev om alle selskapelighetene som var planlagt langt uti januar.
1 Juledag Vogts Dands til Kl. 12 1/2.
2 – Børnebal Klubben Kl. 3.
3 – Dands Stabells Kl. over 1
5 – Scheels omkring 12.
1 Januar Klubbal, 3 1/2.
2 – Middagsselskab hjemme.
4 – Consert Maria Serato.
6 – Bal Isaachsens Kongsgaard iseng Kl. 5 Morgen.
26 – Bal Gjessings, Kl. 2.
9 Januar Bal hjemme, sluttet 2, iseng 4.
16 – Gigantisk Dameselskap hos Mørchs, sluttet Kl. 3.
22 – Brilliant Bal hos Kirseboms.
28 – Middagsselsab Kaas.
29 – Bal hos Nørregaards.
Det er dekket til fest i Malerisalen. Ukjent mann, trolig ansatt.
Julen i de senere år
Det sies at etter at Tittis mor og far, Ingertha og Charles, døde med kort mellomrom i juletiden 1948-1949 så ønsket ikke Titti å feire julen slik som før. I en lengre periode feiret hun jul i forpakterboligen hos husholdersken Olga Jensen med hennes mann og familie som bodde der. Men da hun ble intervjuet om hvor hun skulle tilbringe julen svarte hun at hun skulle sitte alene på Gimle. At hun feiret julen hos «de ansatte» var ikke noe hun ville innrømme.
Den tradisjonsrike juleballet på Gimle fortsatte i lang tid. Men i de senere år flyttet hun det til våren, det var nok enklere og rimeligere å holde ball når det var varmere i været.
Titti danser med venninnen Maja Bjørneboe i flotte ballkjoler under et ball på Gimle.
PS: vil du se en film fra en musikalsk aften på Gimle pyntet til jul, med musikk, dansing og historier, kan du se denne på NRK fra 1988.
Kilder:
Kathrin Pabst: Titti Arenfeldt Omdal: Jeg har vært gift med Gimle, 2011
Intervju i avis med Titti Arenfeldt Omdal, udatert
Endelig får Flekkefjord sin egen lokalhistoriske utstilling! Førjulsgaven åpnes i Sjøbuene på museet lørdag 11. desember og er åpen for publikum alle dager t.o.m. 19. desember.
Den nye utstillingen viser glimt fra Flekkefjords historie fra de tidligste tider og fram til i dag, med vekt på de siste 200 årene.
Åpningstider i desember:
Lørdag 11. desember kl. 14: Utstillingsåpning med koronarestriksjoner. Alle får tildelt et klokkeslett for utstillingsbesøk (20 minutter) på åpningsdagen. Utstillingen er åpen fram til kl. 16.
Søndag 12. desember: kl. 12-15
Lørdag 18. desember og søndag 19. desember: 12-15
Mandag 13. – fredag 17. desember kl. 9-15
Utstillingen består av:
36 montere med gjenstander, krok for visning av filmer med ulikt historisk innhold, ti snakkende hoder som forteller sin historie, flere småskjermer med bildehistorier, lydfortellinger, luktbokser, prosjektet «tidskapselen», der dagens flekkefjæringer kommer til orde og en liten barnetunnel for de minste utstillingsbesøkende. I tillegg kommer tekst og bilder på vegg.
Vi gjør små dykk ned i historien gjennom møter med enkeltmennesker, gamle og unge, rike og fattige, fra den store sildetida 1826-1837, i handels- og industribyen gjennom vekst og stagnasjon, i krig og fred og inn i vår egen tid, der folks egne minner glir inn i fortellingen.
Utstillingens tidslinje inneholder tekst og bilder, 32 gjenstandsmontere, fire skjermer for bildevisninger, lukt- og lyttestasjoner. Foto: Gunhild Aaby.
Snakkende hoder
Sentralt i utstillingen, inne i et åttekantet rom, møter vi ti «snakkende hoder», som viser seg på digitale skjermer.
Her møter vi lille «Kristine», som opplever sildetida rundt 1830 på nært hold og selveste garverigründeren Anders Beer. Jordmor Sare Pedersen, bondekona «Karen» fra Bakke på bytur og en garveriarbeider forteller om det de er opptatt av. Krigsseiler Bent Thorsen ser tilbake på sine dramatiske opplevelser under krigen. Bedriftseier Alma Wadel dukker opp på 1950-tallet, og «Kjell Olsen» står klar til å dra ut i Nordsjøen i 1980. «Emma», 12 år, deler sine tanker om hvordan det er å vokse opp i Flekkefjord i 2020, og en anonym stemme forteller om hvordan det er å være fattig i Flekkefjord i 2021.
Ei jente fra 1830 og krigsseiler Bent Thorsen er to av de «snakkende hodene» i utstillingen. Foto: New Man’s Land.
Flekkefjord med tiden: Fortid – nåtid – framtid
Utstillingen omhandler ikke bare fortiden, men involverer også mennesker som lever i Flekkefjord i dag. Gjennom prosjektet «Fortid – nåtid – framtid», støttet av Kulturrådet, har museumsformidler Birgit Gautschi invitert flekkefjæringer i alle aldere til å reflektere over «sin tid» – fortid, nåtid og framtid – i Flekkefjord. Materialet vil samles i en tidskapsel i utstillingen og åpnes under Flekkefjords 200-årsjubileum i 2042.
Digitale postkort
Mye av innholdet i det forholdsvis lille utstillingsrommet er digitalt. Det er skjermer med bilder fra Hidra og Sira, om sild, Draco og gatene i byen på 1800-tallet. Det er historien om Flekkefjord-syndromet, Fjellparkfestivalen og kajakklubben. Med mer. Og mer kan det bli, for fortellingene om Flekkefjord er mange, og folk inviteres til å supplere med sine bildehistorier.
Den 250 år gamle «Julegeita fra Sunde» er selvsagt på plass i utstillingen.
Gjennom året har vi små og større arrangementer på Sjølingstad Uldvarefabrik. Denne sida oppdateres. Mer informasjon om de forskjellige arrangementene legges ut under nyheter. Her finner du generelle åpningstider og gruppepriser.
Kommende arrangementer:
Vinterferieaktiviteter 22.–25. februar kl. 11–15
Aktiviteter for hele familien. Omvisning i fabrikken kl. 13
Påskeaktiviteter 11.–12. april kl. 11–15
Påskeaktiviteter for hele familien. Omvisning i fabrikken kl. 13.
Åpen fabrikk søndag 24. april kl. 12–16
Åpningstider sommersesongen 2022: 20. juni–20. august:
Alle dager kl. 11–17
Omvisning i fabrikken daglig kl. 11, 13 og 15
Ullverksted for barn kl. 14 (kr 50)
Andre aktiviteter for barn: Veving, snekring, leker og rebus.
Høstferieaktiviteter 4.–7. oktober og 11.–14. oktober kl. 11–15
Aktiviteter for hele familien. Omvisning i fabrikken kl. 13
Slik finner du oss:
Sjølingstad ligger 8 kilometer vest for Mandal – følg det brune skiltet fra E-39.
Ta kontakt på telefon 38 25 60 23, eller e-post.
Vest-Agder-museet søker etter fortellere til sesongen 2022 på Tingvatn fornminnepark.
Museet har fokus på jernalder i Agder. Vår formidling fokuserer særlig på folkevandringstiden i Lister, håndverket og samfunnet øvrig i perioden. Vi søker etter deg som lar deg fascinere av fortellingene om vikingtiden og tiden før. Du blir inspirert av tingtradisjon, det skapende menneske, om mennesket bak fortellingen.
Vi ønsker oss engasjerte, positive og historieinteresserte søkere som vil være med på å fremme museet og historien det representerer. Arbeidsperioden er hovedsakelig fra16.juni-16.august, med muligheter for helge- og kveldsarbeid også før og etter sommersesongen. Vi har to ledige stillinger hvor den ene har arbeid om sommeren, ca 30 timer i uka, mens den andre har i tillegg 1-2 dager per måned resten av året.
Arbeidsoppgaver:
Som forteller får du varierte arbeidsoppgaver og vil fungere som en del av laget med oss andre i museets åpningstider. En arbeidsdag som forteller består for det meste i å ta seg av de besøkende, og gi dem et god opplevelse på museet. Som forteller skal du formidle historie med engasjement og spre kunnskap til publikum. I tillegg er også fortellere med på salg i museumsbutikk og servering og fremstilling av enkle retter fra kjøkkenet. Du må derfor være komfortable med håndtering av penger, kasseoppgjør, lett renhold og enkle kjøkkenoppgaver.
Opplæring i de konkrete oppgavene vil bli gitt.
Foto Lasse Norlemann Mathiesen
Kvalifikasjoner:
Interesse for historie og formidlingen av den. Kunnskap om jernalder, her under særlig folkevandringstiden vektlegges. Vi ønsker gjerne at du liker å holde på med håndverk og mestrer noe fra før av.
Relevant utdanning vektlegges (historie, arkeologi, sosiologi, antropologi, håndverksfag) men er ikke absolutt krav. Vi verdsetter nerden i deg. Med andre ord er vi på jakt etter det du kan om historie og hvordan du får fortalt det til andre.
Vi ønsker først og fremst høre hvorfor akkurat du er den perfekte til å fortelle historiene.
Du er komfortabel med sosiale medier og mestrer det enkle med Instagram og Facebook.
Fordel med B-sertifikat
Personlige egenskaper:
– Motiveres av å møte nye mennesker
– Gode muntlige språkferdigheter og formidlingsevne, gjerne på flere språk
– Positiv, serviceinnstilt og utadvendt
– Strukturert og ryddig
Vi tilbyr en spennende arbeidsplass med et hyggelig arbeidsmiljø. Lønn etter ansiennitet og alder.
NB! Alle søkere må være fylt 18 år innen søknadsfristen. Søkere må ved tiltredelse i stillingen kunne fremlegge politiattest ettersom stillingen er knyttet til arbeid med barn og unge.
I sommerperioden er arbeidsdagene satt i hovedsak onsdag- søndag. Ved forespørsel kan det tilrettelegges for overnatting i nærområdet i tilfelle søkeren ønsker dette.
Om arbeidsgiveren
Vest-Agder-museet IKS er et konsolidert museum, eid av de 15 kommunene i tidligere Vest-Agder samt Agder fylkeskommune. Museet har 57 ansatte fordelt på 11 besøksmål, fra Vennesla og Kristiansand i øst til Flekkefjord i vest. Felles administrasjon og fagseksjon er lokalisert til Odderøya i Kristiansand. Vest-Agder-museets visjon Sammen skal vi flytte grenser innebærer at vi ønsker at museet skal være et nyskapende museum i bevegelse og utvikling. Museet har stor bredde i sine aktiviteter og tilbud til publikum og arbeider aktivt på alle områder innen moderne museumsdrift.
Er du interessert i historie, liker du å formidle til ulike grupper og er glad i å omgås mennesker? Da er kanskje dette sommerjobben for deg! Kristiansand museum og Gimle Gård søker dyktige omvisere/fortellere for sommersesongen 2022.
Kristiansand museum har sommeråpent daglig 19. juni–15. august og Gimle Gård i perioden 23. juni–11. august. Felles for begge museer, er at vi har arrangementer og omvisninger gjennom hele året.
Kristiansand museum: Kristiansand museum er et friluftsmuseum med hus fra Kristiansand, Setesdal og indre Vest-Agder. Vi er et besøksmål for både lokale og tilreisende turister og har mange ulike besøkende. Om sommeren har vi åpen kafe, dyr på beite og barneaktiviteter hver dag.
Gimle Gård: Gimle gård er en lystgård fra tidlig 1800-tall, med en variert og spennende historie. Om sommeren har vi barneaktiviteter på utvalgte dager.
Til begge våre avdelinger søker vi en engasjert og dyktig formidler til en spennende arbeidsdag på museet. Vi satser på levende formidling så har du erfaring fra teater eller musikk er dette positivt, men ikke et krav for stillingen. Vi ønsker deg som er selvstendig samtidig som du kan jobbe godt sammen med andre, du er fleksibel og positiv til de mange ulike oppgavene som dukker opp gjennom en dag på museet. Oppgavene inkluderer også bemanning av butikk og kafé. Er du historieinteressert er det positivt, men heller ikke nødvendig da opplæring vil bli gitt. Da mange av våre aktiviteter er knyttet til å gi barn en hyggelig og lærerik opplevelse på museet er det en fordel om du har erfaring med, eller interesse for å formidle til barn.
Vi søker etter deg som helst er fylt 18 år. Du bør beherske engelsk godt, og gjerne også tysk. Sommerjobben krever politiattest. Arbeidsperiode etter avtale.
Høres dette spennende ut? Send oss en søknad og CV og skriv litt om deg selv, og hvorfor du kan tenke deg å jobbe på museum. Museumspraksis gir verdifull erfaring for fremtiden!
Søknadsfrist 1. mars. Skriv i søknaden hvilke uker du er ledig for sommerjobb, og hvilken avdeling du helst vil jobbe på.
Spørsmål og søknad kan sendes til museumskonsulent Line Ørstavik: line.orstavik@vestagdermuseet.no
Velkommen til vinterferieaktiviteter på Sjølingstad Uldvarefabrik tirsdag–fredag kl. 11–15 i uke 8 og uke 9. Vi lager morsomme insekter i filt, perler og ull.
Vi ønsker små og store gjester velkommen på besøk i vinterferien. Vi setter fram aktivitetsbord inne der dere kan lage filtfigurene. Vi selger også materialpakker hvis dere heller vil ha ullverksted hjemme. Utenfor fabrikken tenner vi bålpanna, og legger opp til aktiviteter ute også. Kle dere godt.
Enkel kafe og museumsbutikk med salg av materialpakker til barneaktiviteter, garn av norsk ull, tepper, pledd og ullstoffer med mer.
Det blir ikke omvisninger i fabrikken denne vinterferien.
Åpningstider: 22.–25. februar og 1.–4. mars kl. 11–15
Vanlig åpningstider i museumsbutikken er tirs-fre kl. 11–15
Slik finner du oss:
Sjølingstad ligger 8 kilometer vest for Mandal – følg det brune skiltet fra E-39.
Ta kontakt på telefon 38 25 60 23, eller e-post.
Er du interessert i historie, liker du å formidle kunnskap og er glad i å omgås mennesker? Da er kanskje dette sommerjobben for deg! Sjølingstad Uldvarefabrik og Mandal museum med Vigeland hus, søker omvisere/fortellere for sommersesongen 2022.
Sjølingstad Uldvarefabrik har sommeråpent daglig 20. juni–20. august og Mandal museum og Vigeland hus i perioden 20. juni–15. august.
Sjølingstad Uldvarefabrik er en levende museumsfabrikk hvor vi fortsatt produserer ullvarer på de gamle maskinene. Fabrikkanlegget er unikt i nasjonal og internasjonal sammenheng og ble freda i 2019. Museumsfabrikken tar imot grupper og enkeltgjester på omvisning og ullverksted, og vi har et publikumsmottak med museumsbutikk, kafé og utstillingslokale. Oppgaver: Ta imot gjester på en positiv måte, fortelle om museumsfabrikken, gjennomføre barneaktiviteter, og ha omvisninger i fabrikken med demonstrasjon av maskiner. I tillegg betjene publikumsmottak, pakking av varer, noe rengjøring og annet forefallende arbeid.
Mandal museum holder til i Andorsengården og Vigeland hus. Museet viser ei stor lokalhistorisk utstilling, malerier av Amaldus Nielsen og Adolph Tidemand, sjøfart- og fiskeriutstillinger og Gustav og Emanuel Vigelands barndomshjem. Oppgaver: Ta imot gjester på en positiv måte, fortelle om byens og kunstnernes historie, også gjennom omvisninger. Ha omvisninger i Vigeland hus og gjennomføre grafikkverksted og andre barneaktiviteter. I tillegg betjene butikk og enkel kafé, noe rengjøring og annet forefallende arbeid.
Vi søker etter deg som helst er fylt 18 år, er ryddig, pålitelig og historieinteressert. Du bør beherske engelsk godt, og gjerne også tysk. Sommerjobben krever politiattest. Opplæring blir gitt. Arbeidsperiode etter avtale.
Høres dette spennende ut? Send oss en søknad og skriv litt om deg selv, og hvorfor du kan tenke deg å jobbe på museum. Museumspraksis gir verdifull erfaring for fremtiden!
Søknadsfrist 1. februar. Skriv i søknaden om du søker jobb som tilkallingsomviser eller sommerjobb, hvilke uker du er ledig for sommerjobb, og hvilke avdelinger du helst vil jobbe på.
Spørsmål kan rettes til Judith Seland Nilsen, formidlingsleder Sjølingstad Uldvarefabrik og Mandal museum, på tlf. 488 54 806, eller Birgitte Sørensen, avdelingsleder Mandal museum, på tlf. Tlf: +47 951 55 592 / 488 54 829 (kontor).
