Har du lyst til å lære å ro i takt med andre i en travalje, lære mer om sørlandsk kultur og historie og få med deg en herlig lunsj fra Hos Moi på turen?
Sammen med Barnas øy arrangerer Odderøya museumshavn en tre timers rotur i en travalje rundt Odderøya hvor du sammen med instruktører får lære om sørlandsk kultur, viktige knuter, navigasjon og betydningen av samarbeid. En travalje er en en solid arbeidsbåt som ble brukt til orlogsskip på 1700 og 1800- tallet. Sammen med instruktører og andre deltakere får du en unik opplevelse av kystkulturen på Sørlandet, og de vil lære deg sørlandske uttrykk som “javel”, “se de” og “i sava”, uttrykk som kan være livsviktige om du skal kommunisere med en sørlending.
Vi tilbyr denne herlige reisen inn i kjernen av det mest sørlandske hver dag i perioden 12.- 25. juli med avgang kl. 11 fra Odderøya museumshavn i Nodeviga 38. Turen må forhåndsbestilles og koster 449 kr for barn og 499 kr for voksne.
Dersom du ikke har redningsvest, kan dette lånes hos oss.
De fleste har hørt om ringsverdet fra Snartemo, men de færreste vet at det er funnet et sverd til på Snartemo i Hægebostad. For å løfte denne mer ukjente graven fram har Tingvatn fornminnepark nå fått produsert en museumsutgave som tar utgangspunkt i dette mer ukjente sverdet med gravdatering til tidlig 500-tallet, folkevandringstiden.
Museumsutgaven av sverdet er laget i forbindelse med forskningsprosjektet Snartemodugnaðr, som ser på materialet fra Snartemo og har deltagere både fra Norge og Finland. Prosjektet har pågått i ca. 2 år og det er en glede å kunne presentere dette del-resultatet.
//The Snartemo II sword – Comes forth from oblivion
Many have heard about the ring sword from Snartemo, but few know that there is another sword. Thus, Tingvatn fornminnepark have ordered a museum version which is based on the more unknown sword from a grave dated to the early 6th century, the Migration period.
The museum version of the sword is made as a part of the research project Snartemodugnaðr which examines the material from Snartemo, and includes participants from Norway and Finland. The project has lasted about two years, and it is a pleasure for us to finally present this partial result.
Snartemo II sverdet er gjenskapt av dyktige håndverkere. //The Snartemo II sword has been recreated by skilled craftsmen. foto Lasse Norlemann Mathiesen / Vest-Agder-museet
Produksjon
Selve bladet er smidd av sverdsmeden Mikko Moilanen. Han har tatt i bruk de samme teknikkene som jernalderens smeder brukte når de skulle lage mønstersmidd sverdblad. Valgene, erfaringene og metodene Moilanen har gjort gir uvurderlig kunnskap og innsikt inn i fortidens teknikker og ferdigheter. Selve arbeidet og bakgrunnen for detaljene i bladet vil bli publisert i en fagfellevurdert artikkel som vil komme i boken som presenterer funnen fra prosjektet Snartemodugnaðr med forventet publisering våren 2022.
George Easton har tatt for seg støping og utforming av sverdknappen og beslagene i hjaltet. Magnus Hansen har stått for sammensetning av sverdet og produksjon av sverdsliren.
Det er viktig å løfte frem håndverkeren som skapende og kreativ utøver. Håndverk på dette nivået er krevende og kan ikke utføres av hvem som helst. Vi ønsker med det takke arbeidsgruppen som har nå skapt dette sverdet.
// Production
The blade itself is made by the swordsmith Mikko Moilanen. He has used the same techniques as thoseused by the smiths of the Iron age when they made patterned sword blades. Moilanen’s choices, experiences and methods give us valuable insights into the techniques and skills of the ancients. The work, background and the details will be published in a peer-reviewed article as a part of the anthology from the project Snartemodugnaðr. It is expected to be released in the spring of 2022.
George Easton has forged and carved the pommel and ornaments for the cross guards. Magnus Hansen has assembled the sword, as well as making the sheath for the sword.
It is important to acknowledge and highlight the artisan as a creating and creative exerciser. Artisanship at this level is demanding and cannot be made by everyone. We wish to thank the team who has created this sword.
Hjaltet har forgylte metaldeler som er dekorert med dyrefigurer og bladet er mønstersmidd . // The hilt has gilded metal parts that are decorated with animal while the blade is pattern forged. Foto Lasse Norlemann Mathiesen / Vest-Agder-museetSliren er mønsterskjært i treverket som deretter er blitt dekket til med tynn lær. //The sheath has a patterncut woodframe covered with thin leather. Foto Lasse Norlemann Mathiesen / Vest-Agder-museetFoto Lasse Norlemann Mathiesen / Vest-Agder-museet
Levende historie
Formålet med dette prosjektet har vært for å få et sverd til museumsformidling. Vi spurte oss selv: Hvordan hadde et slikt sverd sett ut når det var nytt? Museumsutgaven for formidling, for at vi bedre kan forstå hvordan et slikt sverd så ut og ble brukt. Sverdet er laget i 1:1 format. Dette er et funksjonelt sverd, ikke en pynte gjenstand, laget så tett opp mot det originale funnet som mulig. Bladet er skarpt slikt at det kan brukes.
Vi håper å kunne bidra til at folk bedre kan forstå at dette er sverd som mennesker har båret og brukt. Vanligvis ligger ikke slike praktsverd utstilt for publikum. Gitt ringsverdets berømmelse, ønsket vi også å fremme dets mer ukjente slektning og gi det den plassen det fortjener i fortellingen om folkevandringstiden.
// Living history
The purpose of this project has been to get a new sword to be used in our exhibition. We have asked ourselves: How did such a sword look when it was new? The museum version is made for communication, to show visitors how such a sword was and how it was used. The sword is made in a 1:1 format. It is a functional sword, not a piece of ornament, made as closely to the original as possible. The blade is sharp, it can be used.
We hope to make visitors understand that these were swords which humans have carried and used. Usually, such parade weapons are not laid out in exhibitions. Given the ringsword’s fame, we wished to promote its more unknown relative and give it the place it deserves in the story of the Migration period.
Sverdet ble opprinnelig funnet i en seng av kull, bjørkenever og bjørneskinn. //The sword was originally found in a bed of charcoal, birch bark and bearskin. Foto Lasse Norlemann Mathiesen/ Vest-Agder-museet
Om funnet
Sverdet stammer fra en høystatusgrav som er kjent som grav II (C28026). Grav II ble åpnet våren 1878. Som så mange tidlige graver ble grav II åpnet av ukyndige folk og gravgodset kunne gått tapt og, hadde det ikke vært for at oldssaksamlingens bestyrer, Oluf Rygh, kom til Snartemo samme høst. Grav II inneholdt en fullt utsmykket høystatusgrav som blant annet inneholdt praktsverdet, agrafknapper, skjold, spyd, bronsekjeler, belte med beltestein, glassbeger fra Frankerriket og rester etter dyre og flotte tekstiler.
I og med at grav II lå midt på Snartemosletten og bare 50-100 meter fra grav V så er det ikke umulig at disse to gravene tilhørte personer i nær slekt. De tilhørte uten tvil samme sosiale sjikt. Med denne museumskopien av sverdet håper vi å fremheve at det er flere funn som vitner om Agders sentrale plass i folkevandringstiden. Folkevandringstiden var Agders gullalder, perioden når kontakt med omverdenen var sterk, samfunn begynte å dannes, skriftspråket kom og ikke minst; at noen mennesker begynte å samle makt.
Formspråket i sverdets utsmykking preges av dyremotiver, den såkalte Salins stil 1. Dette er en stilart som preger folkevandringstiden i Agder. Stilarten kjennetegnes av flere ulike dyr som fugler, hester med mer. Dyrene var med på å gi kraft og styrke til gjenstandene og menneskene som bar de.
// About the find
The sword is from a high-status grave which is known as grave II (C28026).
Grave II was opened in the spring of 1878. As with many early finds, this grave too was opened by armatures and it was a real danger that the whole find could have been lost. Luckily, the director of the Museum of Cultural History, Oluf Rygh, came to Snartemo in the autumn of the same year. Grave II was a fully furnished high-status tomb, consisting of among other things the golden sword, gilded buttons, shield, spears, bronze kettles, belt and a belt stone, glass beaker from the Frankish empire and remnants of expensive and beautiful textiles.
Given that grave II laid in the middle of the Snartemo plain, and only 50-100 meters from grave V, it is not impossible that these two persons were related. We can certainly say that they belonged to the same social strata. With the museum version of the sword we want to highlight that there are many finds which show Agder’s central place during the Migration period. The Migration Period was Agder’s golden age, a period during which contact with the rest of the world was strong, society was emerging, the writing system was developed, and lastly; some people started to gather power.
The sword’s design shows animals, the so-called Salin’s style 1. This is a type of style which dominated the arts of the Migration period in Agder. The style is known for its richly use of animals such as birds, horses and more. The animals gave power and strength to the items and the people who wore them.
Vil du se den originale?
Hvis du skulle være å heldig å befinne deg i Oslo denne sommeren så ønsker vi også å anbefale Kulturhistorisk Museums utsiling “Fabelaktig dyr – fra jernalder og vikingtid”. Der er nemlig begge de originale Snartemo-sverdene utstilt. Ta turen, både til oss og til Oslo!
// Do you want to see the original?
If you were to be so lucky to find yourself in Oslo this summer, we full heartedly recommend the exhibition “Magnificent animals – from Iron Age and Viking Age” (norw: “Fabelaktig dyr – fra jernalder og vikingtid”) at the Museum of Cultural History. Both of the Snartemo swords are a part of that exhibition! We hope to see you, both at Tingvatn and in Oslo!
Originalen kan ses i Historisk Museum i Oslo. // The original sword is exhibited in Historical Museum, Oslo. Foto Kulturhistorisk museum, UiO, Oslo
Om Snartemodugnaðr
Vest-Agder-museet har som hovedmål å spre historien til publikum på en lett tilgjengelig måte. Ikke bare spre, men også få frem ny kunnskap. Vi har invitert akademikere og håndverkere til å gi ledetråder for å avsløre fortidens gåter i samarbeidsprosjektet Snartemodugnaðr. I dette samarbeidet åpner vi en skattekiste av kunnskap. For oss er det avgjørende at historieinteresserte kommer sammen på tvers av fag- og kunnskapsområder.
Vi leker og lærer sammen.
Et bærende element i arbeidet har vært veveanalysene for det brikkevevde materiale fra grav II med “Snartemodyret”, utført av mesterveverne Randi Stoltz og Maikki Karisto samt nye analyser av det berømte Snartemo V -båndet fra ringsverdgraven, hvor analysene er ledet av forsker PhD Krista Vajanto. Av andre viktige bidragsytere vi ønsker å løfte frem er professor Siv Kristoffersen, håndverksmester Mervi Pasanen, farger Elisabeth Vetland, historienerd og håndverker Magnus Hansen, PhD smed Mikko Moilanen samt PhD-student og vever Anna Økstra.
Etter hvert vil arbeidsgruppens innsats bli publisert i en bok redigert av arkeolog Frans-Arne Stylegar fra Multiconsult. Rekonstruksjon av brikkevev og sverd for formidling samt kursvirksomhet er eksempler på innhold i Snartemodugnadr. Prosjektet er et samarbeid med Agder fylkeskommune.
Dessverre er arbeidet forsinket som følge Covid-19 utfordringer, men følg med! Ny kunnskap kommer!
// About Snartemodugnaðr
The Vest-Agder Museum has a task to disseminate history to the public in an easily accessible way. We invite academics, citizen scientists and crafters to provide clues to reveal the riddles of the past. In collaboration with a wealth of knowledge we achieve more learning and, of course, more vivid narratives.
We play and learn together.
The starting point of the Snartemodugnaðr originates in recent interest in the complex structures of the tablet- woven bands from burial Mounds II and IV. The main element in the work has been the weaving analysis of material from grave II with the “Snartemo-animal”, performed by Master Weavers Randi Stoltz and Maikki Karisto. As well as the new analysis of the famous Snartemo V band from the ring sword grave, where the analysis are led by PhD Krista Vajanto. Other important contributors we would like to highlight are Prof. Siv Kristoffersen, Craft specialist Mervi Pasanen, Historynerd and crafter Magnus Hansen, Dyer Elisabeth Vetland, Blacksmith and PdD Mikko Moilanen, Weaver and PhD student Anna Økstra.
Eventually, the working group’s efforts will be published in a book edited by archaeologist Frans-Arne Stylegar from Multiconsult. Reconstructions of tablet woven bands and swords for dissemination as well as course activities are examples on what Snartemodurnadr contains. The project is a collaboration with Agder County Council.
As a result of the Covid -19 outbreak, the process has been delayed and we hope that this teaser will keep you with us – New material on Snartemo will come!
Arkeologi på nye veier inviterer sammen med Tingvatn fornminnepark til en arkeologidag. Er du nysgjerrig på hva som er funnet i forbindelse med E39 prosjektet? Bli med på en spennende dag hvor du lærer om hva funn kan fortelle oss. Vet du eksempel hva er en kokegrop? Hva forteller en flintflak til oss?
Gjennom tidene har folk spist for å overleve, for å feste og for å ofre. Kokegrop, der maten ble laget, forlater spor i jord som igjen i dag blir funnet av arkeologer. Denne dagen vil du ha mulighet å lære hvordan en slik kokegrop fungerer. Vi lager deilig lammelår med tilbehør.
Mens du får deg en matbit, vil du ha mulighet å snakke med arkeolog Morten Kutschera fra Agder fylkeskommune samt formidlingskoordinator Line Murphy fra Arkeologi på nye veier.
Omvisning på museets utstillinger kl12, 13 og 14.
Ønsker du matservering så må du forhåndsbestille plass her:
(link kommer)
Arrangementet er gratis.
Velkommen!
Om Arkeologi på nye veier:
Arkeologi på nye veier er et kulturminneprosjekt knyttet til ny E39 mellom Lyngdal og Ålgård. Det er et bredt og nyskapende samarbeid mellom Nye Veier, Riksantikvaren, arkeologiske museer og fylkeskommuner.
Bli med Maria og Filip på museumstur! Vi leker, lager, spiller og synger oss gjennom områdene mellom Andorsengården og Vigeland hus
Nytt av året er ei morsom og kreativ byvandring for barn! Under vandringa er det ulike aktiviteter og leker. Vi besøker også Gustav Vigelands barndomshjem og den nye lokalhistoriske utstillinga “Mandal – der elv møter hav”.
Passer for barn ca. 4-10 år. Det er kun plass til 10 barn på hvert opplegg. Voksne kan følge barna om ønskelig.
Gratis! Maks 10 barn per opplegg – bestill billett: HER.
Syngende og lekende fortellere er Maria Reitan og Filip Olsson.
For mange er Setesdalsbanen først og fremst togturer med gamle damplokomotiv.
Men hver onsdag ettermiddag i høysesongen er det mulig å ta turen Grovane – Røyknes med motorvogna «SULITELMA» eller «Sulis» som den også kalles.
Denne dieseldrevne motorvogna har aldri gått i ordinær trafikk på Setesdalsbanen. Den kom hit i museumstiden, i 1972, etter at Sulitjelmabanen ble nedlagt.
I driftstiden var det også motorvogner på Setesdalsbanen. De første kom rundt 1927 og var bensindrevne. De ble sett på som et stort fremskritt for persontrafikken ved banen. Motorvognene var både raskere enn de kullfyrte damplokomotiv, og ikke minst – nå slapp passasjerene å bli skitne og sotete – og det var det mange som satt pris på.
Historien til SULITELMA
Men tilbake til historien til motorvogna som nå er del av materiellet ved Setesdalsbanen. Den ble bygget ved A/S Strømmens Værksted i 1957 og er den siste personenhet bygget for smalt spor i Norge. Tidlig på 1950-tallet vurderte Sulitjelmabanen å gå over til dieseldrevet trekkraft. Det ble da også snakk om å anskaffe en dieseldrevet motorvogn. Det var særlig på grunn av de mange nye tunellene og ulempen det var for passasjerer å sitte i vogner trukket av kullfyrte lokomotiv.
Det første alternativet som ble diskutert, var faktisk å overta en av personmotorvognene fra Setesdalsbanen og sette inn dieselmotor. Men det viste seg at motorvogna fra Setesdalsbanen fra 1930 ville ha for dårlig trekkraft.
Det ble hentet inn priser fra ulike leverandører, og man valgte en som var nesten tilnærmet lik NSB sine nyeste dieselvogner for normalt spor. Fordelen med denne vogntypen var at den også kunne trekke et par tilhengervogner.
Damplokomotivet SULITELMA. Skiltet på siden ble i sin tid satt på motorvogna som fikk samme navn. Skiltet som i dag er på motorvogna SULITELMA er en kopi. Det ene originalskiltet er utstilt på Sulitjelma gruvemuseum. Foto: Nordlandsmuseet.
Etter at den nye motorvogna var kommet til Sulitjelmabanen, fikk den navnet «SULITELMA» etter et av de gamle damplokomotivene. Navneskiltet fra damplokomotivet ble montert på motorvogna.
Her sto de helt til motorvogna skulle til Setesdalsbanen. Da ble det laget kopier av skiltene, og de originale ble værende i Sulitjelma – ett av disse skiltene kan nå sees på museet i Sulitjelma. Det andre skal være på et samfunnshus i området.
Mange minner
For noen år siden ble det arrangert en utflukt til Setesdalsbanen i forbindelse med landsmøte for norske historikere. En av deltakerne valgte denne turen ene og alene fordi hun var oppvokst i Sulitjelmaområdet og «SULITELMA» hadde vært del av hennes barndom. Det var stor gjensynsglede da hun kom inn i motorvogna og så at den var slik hun husket den – en del med røde skaiseter den andre med blå – og lyden var akkurat den samme!
Setesdalsbanen vil gjerne komme i kontakt med folk som har reist med «SULITELMA» da den gikk i trafikk mellom Finneid og Sulitjelma.
Ta kontakt med konservator Thorunn Lunde, telefon 902 64665 eller epost thorunn.lunde@vestagdermuseet.no
Hvor kommer så navnet «SULITELMA» fra?
I følge boken «Sulitjelmabanen» av Thor Bjerke, er navnet «Sulitjelma» av samisk opphav, men betydningen er ukjent. Den svenske varianten av samme stedsnavn var «Sulitelma». Det første gruveselskapet i området var svensk, og het «Sulitelma gruber». Gjennom historien var det en rekke båter og også lokomotiv som bar navnet «Sulitelma» før det altså til slutt var motorvogna som nå er del av det rullende museumsmateriellet på Setesdalsbanen fikk navnet.
Mer om den spennende historien til Sulitjelmabanen kan leses i boken til Thor Bjerke. Den ligger ute på Nasjonalbibliotekets digitale samling.
Fra utstillingen på Sulitjelma Gruvemuseum som visere flere av de gamle navneskiltene fra materiellet som en gang var i drift på Sulitjelmabanen. Det originale SULITELMA-skiltet er helt oppe til venstre. Foto Nordlandsmuseet
Motorvogna fremstår i dag slik den var etter den ble modernisert på 1960-tallet med respatex veggplater og nye setetrekk. Den ble som tidligere nevnt overført til Setesdalsbanen i 1972, men først i 1979, etter en omfattende oppussing og et motorbytte, ble den tatt i bruk til museumskjøring.
Ønsker du å oppleve en tur med motorvogna «SULITELMA»?
Hver onsdag i perioden 7. – 28. juli er det avgang fra Grovane klokka 18:00. Billetter kjøpes på nett på BLETT.
Kilder:
Sulitjelmabanen, Thor Bjerke. Norsk jernbaneklubb 1983
Fra gamp til damp, Roar Olsen (red.) Stiftelsen Setesdalsbanen 1996’
Forvaltningsplan rullende materiell ved Setesdalsbanen (2021) – upublisert.
Hva kommer navnet Mandal av, hvorfor ligger byen der den gjør og hvordan har den utvikla seg gjennom tidene? Svarene finnes i Mandal museums nye lokalhistoriske utstilling: “Mandal – der elv møter hav”!
Utstillinga er Vest-Agder-museets gave til Mandals 100-årsjubileum som by. Historien til byen strekker seg imidlertid flere hundre år lenger tilbake i tid. Gjennom denne utstillinga forteller vi mange av byens og distriktets historier.
Lær om byens fremvekst, kunstnerbyen, industribyen, feriebyen og mye, mye mer. Utforsk ei moderne utstilling bygd i det som tidligere var et kjøpmannshjem. Bygget ble freda i 1923 og gitt i gave til kommunen i 1953. Lokalene utstillinga er i var byens bibliotek i over 50 år. Spor etter både overklasseliv og bibliotekvirksomhet er fortsatt synlig i bygget.
Utstillinga er så godt det lot seg gjøre universelt utforma. Lindesnes kommune har etablert rampe fra gateplan og inn i bygget.
Fra åpning av utstillinga 20. juni 2021. Foto: Rolf Steinar Bergli, Lindesnes kommune.
Gå ikke glipp av muligheten til å betrakte hagen, bak de svarte lamellene i rommet som handler om Mandal som kunstnerby.
Gjennom prosjektet “Sammen om fortellinga” har museet samarbeid med Vassmyra ungdomsskole. Elevene har samla inn historier om arbeidsliv fra sine besteforeldre og andre i generasjonene over dem. Historiene presenteres i lyd og tekst i utstillingas innerste rom – det svarte rommet.
Åpningstider og priser sommeren 2021:
20/6-15/8: Man-fre 11-17, lør-søn 12-17.
Voksen kr 100, barn og studenter kr 50.
Billetten gjelder også for de andre utstillingene i Andorsengården, besøk og omvisning i Vigeland hus og historisk vandring i kunstnerbyen Mandal (daglig kl. 13 fra Vigeland hus, t.o.m. 15/8).
Mandager i juli tilbyr vi også “Kreativ byvandring for barn”! Dette er et gratistilbud for barn i alderen 4-10 år. Les mer og bestill plass her: Kreativ byvandring for barn.
Åpningstider og priser resten av året:
Resten av året tar vi imot bestilte grupper og holder åpent på annonserte dager.
Skoleklasser og barnehagegrupper har fri entré, ellers varierer prisene etter tilbudet og anledning. Les mer her: Åpningstider og priser
Søndag 8. august kl. 14.00 blir det sommerkonsert i den vakre malerisalen på Gimle gård.
De medvirkende er sopranen Solveig Bellmann Mathisen, pianisten Terje Mathisen og fiolinisten Adam Grüchot (konsertmester i Kristiansand symfoniorkester.) Programmet byr på melodiøse høydepunkter fra operalitteraturen, og noen av Franz Schuberts mest populære sanger, foruten instrumentalinnslag for fiolin og klaver.
Søndag 15. august arrangerer Kristiansand museum den tradisjonsrike familiedagen. Dette er en blir dag full av kulturhistoriske aktiviteter for store og små. Det blir smaksprøver, demonstrasjon av håndverk, smie, innkjøring av høy med hest og vogn, plantefarging og mye mer. Familieforestillingen “Tussa på tunet” spilles 14.00 og 16.00 og Baldrian og Musa kommer også! Nærmere [...]
Vest-Agder-museet har gleden av å invitere til «Plastikk 2021 – Poker Run» søndag 29. august.
Et «Poker Run» er ingen konkurranse, men kan best sammenliknes med rebusløp for bil. Det blir delt ut kart med fem poster som hver båt skal besøke. På hver post mottar man ett spillkort forseglet i konvolutt. Etter å ha besøkt samtlige poster, sitter man igjen med totalt fem spillkort. Disse skal tas med uåpnet til etterfesten. Her åpnes konvoluttene en etter en, og vinner er den som sitter igjen med den beste pokerhånden. Med andre ord trenger man ikke kunnskap om poker, for man kan bare spille med de kortene man har blitt tildelt.
Defilering og Poker Run
Løpet starter i Odderøya museumshavn i Nodeviga kl. 13 søndag 29. august. Herfra er det en felles defilering gjennom Gravanekanalen. Når båtene er ferdige med defileringen, begynner selve løpet. Båtene skal besøke fem ulike poster, og rekkefølgen velger man selv. Med andre ord foregår ikke løpet i felles kortesje. Vi må understreke at det ikke gjelder å komme først i mål, og at vi forventer at fartsgrenser overholdes. Alle deltakerne skal ha flytevest.
Har du en klassisk norsk plastbåt?
Løpet er åpent for alle med en klassisk norsk plastbåt. Ruten er lagt opp slik at den skal kunne passe så mange som mulig. Siden det kommer til å være et bredt spekter av båtmodeller med ulik motorisering kommer vi til å sette en makstid. Da kan man planlegge tidsbruken for å unngå venting. Løpet avsluttes i Nodeviga hvor det startet, og det er lurt å ha med fendere og dregg.
På etterfesten vil det bli servert mat (skalldyr) og drikke, og det vil bli premieutdeling for beste og dårligste pokerhånd. Etterfest og premieutdeling starter rundt kl. 1600.
Påmelding
Påmeldingsfrist er tirsdag 24. august. Arrangementet koster 150,- for voksne og 100,- for barn. Etterfesten har en begrensing på 100 deltakere.
Direktør i Vest-Agder-museet John Olsen forteller om skipets historie fra overlevering til Vesteraalens Dampskibsselskap i 1911 til i dag. En spennende reise gjennom norsk kystfartshistorie og historien fra to verdenskriger.
40 billetter tilgjengelig.
Foredraget er ombord på D/S Hestmanden – norsk krigsseilermuseum, som ligger til kai i Stokmarknes.
Velkommen til familieforestilling på Setesdalstunet!
Her treffer vi bonden Kjell-Ola og Vetle, som bor på en liten husmannsplass i Setesdal. De har en geit som gir dem melk til den fineste osten i mils omkrets. Plutselig en dag befinner geita seg på taket av buret. Hvordan i alle dager har den havnet der, og hvordan skal de få den ned? Har det noe med den frekke lille tussa som plutselig dukker opp?
Publikum får ta del i planer og forviklinger som oppstår når eldgammel mystisk overtro møter praktiske hverdagsutfordringer slik de kunne fremstå på en husmannsplass for et par hundre år siden.
Det tøyses og tulles i autentiske og levendegjorte omgivelser som rammer inn en hyggelig sommeropplevelse for store og små. Det hele varer i en drøy halvtime. Passer for familier med barn fra barnehagealder og oppover i grunntrinnet. Det finnes ingen skumle overraskelser, så de aller minste vil også kunne ha glede av opplevelsen.
Etter forestillingen vil det være mulig å møte både Tussa, geita og de øvrige karakterene.
Forestillingen er utviklet med støtte fra Sparebankstiftelsen SR-Bank. Tekst og figurer er laget av Giert Werring og Tiril Valeur.
Forestillingene:
Søndag 8. august 14:00 og 16:00
Søndag 15. august 14:00 og 16:00 OBS: Dette er museets Familiedag, og inngang til museet gir gratis billett til forestillingen.
Krigsseilerregisteret er et nasjonalt, digitalt register som dokumenterer krigsseilerne, og deres historier. Målsetningen til Krigsseilerregisteret er at krigsseilernes historier ikke glemmes, men lever videre i fremtidige generasjoner, og muliggjør dokumentasjon, forskning og formidling.
Initiativtaker og en av redaktørene for registeret; Thorbjørn Solberg Andersen fra Lillesand Sjømannsforening, gir en innføring i Krigsseilerregisterets historie og status i dag.
Sted: Lasterommet på D/S Hestmanden som ligger på kai 8 i Tromsø.
Setesdalsbanen feirer 125 år i år, og dette feires 14. og 15. august. Det blir musikk, aktiviteter og mat på Røyknes stasjon,
14. og 15. august blir det jubileumshelg med aktiviteter og ekstra lang tid til å være på Røyknes stasjon (1,5 time). Begge dagene er det følgende kjøretider med toget:
Avgang fra Grovane stasjon kl 11.00 og retur fra Røyknes kl 13.00. Avgang fra Grovane stasjon kl 14.00 og retur fra Røyknes kl 16.00
Billetter til togturen må bestilles på forhånd. Dersom det blir utsolgt for togbilletter, er det muligheter for å ta egen bil til Røyknes stasjon for å bli med på aktivitetene.
Røyknes stasjon:
Musikalsk innslag ved Kulturpatruljen; Jamie Lidberg (fele) og Eldbjørg Trydal Rysstad (kveding).
Historisk film
Dresinutstilling
Salg av suvenirer
Grilltelt
Minibakeri
Kiosk
Leker for barna
Losen feirer 300 år i tjeneste, blant annet med at gamle Oksøy seiler langs kysten vår. Onsdag 25. august kommer Oksøy til Mandal. Det blir mulig å komme ombord på Oksøy, se losutstilling, filmer m.m. Etterpå blir det foredrag på Mandal museum og åpne utstillinger i Andorsengården.
I samlinga har vi blant annet ei helt spesiell los-køye (bilde) og flere los-kikkerter fra området vårt.
Vinterviking er et seminar hvor levende historieformidling står i sentrum.
Vi kommer sammen for å heve kompetansen vår, lære av og med hverandre.
Arrangemanget er for deg som deltar i museer, markeder og annet hvor du formidler på et eller annen vis, eller har et seriøst ønske om det.
Seminaret inneholder flere elementer. En gruppe sover ute og deler erfaringer med resten. Vi diskuterer og prøver, i ledig form, hvordan og hva som var viktig for å overleve om vinteren.
Vi driver med håndverk og det som skulle falle for oss. Dette er en helg vi nerder og fordyper oss i historie i sosiale rammer.
Hvordan kan jeg delta?
Deltagere søker plass på et av arbeidslagene ved å sende epost til
tingvatn@vestagdermuseet.no
Deltageravgift kr. 400. Avgiften går uavkortet til Vinterviking og dekker frokost, lunsj og middag samt øvrig program.
Fredagens foredragskveld er åpen og gratis for publikum. Ellers er aktivitetene kun åpent for påmeldte som har fått tildelt plass.
Hva er et arbeidslag?
Et argeidslag er en gruppe som fordyper seg i et bestemt område. Laget får en leder som deler av sitt kunnskap.
Vi forsøker å sette opp et bred utvalg av material: Det kan være metaller, ull, treverk mm. I år har vi også fått verkstedet på plass, da har vi mere plass å hygge oss i.
Informer om hvilken arbeidslag du vil delta i og eventuelt hvordan du oppfyller det eventuelle kravet som er i arbeidslaget du søker til.
Plassene fylles opp fortløpende etter påmelding når du fyller kravet. Er der ikke krav, får du tildelt plassen så lenge det er ledig.
Søknad om plassen sendes senest 31.november. Plassene fylles fortløpende.
Du holder deg til dit arbeidslag i løpet av dagen. Om kvelden er der anledning å snakke med hverandre og høre om erfaringene i tilfelle gruppen ikke fremdeles holder på med sitt.
På søndag vil alle arbeidslagene vise av sitt arbeid og fortelle om erfaringene.
(OBS! Arbeidslagene er ikke enda klare, men vil komme fortløpende når vi får programmet klart)
Om vinteren kan forholdene variere. Snø eller vått, ull er likevel livsviktig. Foto Lasse Norlemann Mathiesen
Om vinteren er det helt andre utfordringer en på en solskinnsdag om sommeren. Brit Elin Ildhusøy tester snøforhold med Raun. Foto Lasse Norlemann Mathiesen
Bruk av oldtidens verktøy er et selvfølge når vi jobber med historisk håndverk. Foto Katja Regevik
Museet legger til rette med materialer du kan bruke på arbeidslagene.
Lørdag 14. og søndag 15. august er de to siste dagene med daglig åpent på Mandal museum og Vigeland hus. Vi vil gi flest mulig sjansen til å oppleve museet. Disse dagene tilbyr vi derfor GRATIS inngang til alle utstillingene våre!
Gå ikke glipp av vår nye lokalhistoriske utstilling “Mandal – der elv møter hav”, kunstsamlingene våre, sjøfartsutstillinga, fiskerisamlinga, husflidsutstillinger, Gustav og Emanuel Vigelands barndomshjem m.m. Gratis omvisning i Vigeland hus ved oppmøte kl. 12-17 og kunstvandring fra Vigeland hus til Andorsengården daglig kl. 13.
Les mer om museets planer for høsten på sida publikumstilbud
Familiedagen 2021 er vel overstått og vi takker for en fantastisk dag med et bildedryss fra dagen.
Åpen krambod med drops fra den norske DropsfabrikkenBaldrian og musa, med Giert Werring bak spakene.Barna kunne smi sin egen krok, spiker eller sverd.Ferdig krok!Sild og poteter, potetgrøt og potetlefse i hovedhuset på Eiken-tunet.Gammeldags skoletime med naturfag og rettskriving.Potetopptak i potetåkeren.Graving etter poteter.PotetfangstMøbelsnekker Bo Andersson.Utenfor kramboden i Bygata.Bueskyting på jernalderplassenPartering av rådyrIndrefilet av rådyr gjøres klar for grillenRådyr og kokekaffe på grillenRøykovnLaks i røykovn
Tussa på tunet forestillingSkuespiller Marius og læreren EndreHusflidlaget med rokk og spinnerHusflidlaget lot barna veve og flette egne armbåndHåndverkerne demonstrerte eldre tømmerdriftSjongløren lagde god stemning i bygataHos Dragetoppen kunne man lage sitt eget urtesaltNorsk Knivforening viste frem håndverkNorsk knivforeningMuseets venneforening serverte pølser og svelerHester fra Jegersberg gård
De bedste tøier… Sjølingstad Uldvarefabrik var viden kjent for sine gode dresstoffer, noen av dem blir fortsatt produsert her på den levende museumsfabrikken. I nettbutikken og i museumsbutikken vår selger vi blant annet garn, kardet ull, hobbyfilt og ullstoffer produsert på gamle maskiner.
Finner du ikke det du leter etter i nettbutikken, kan besøke museumsbutkken vår: åpningstider. Vi tar også imot bestillinger på telefon eller e-post. Handler du varer i nettbutikken, kan du velge å hente varene i museumsbutikken.
I spinneriet produserer vi 2- og 3-tråds Sjølingstadgarn. Garnet farges i flere farger og passer godt til både gensere, votter, luer og sjal. Kjøp garnet vårt her.
Til aktiviteter i skole, barnehage eller hjemme,selger vi hobbyfilt og karda ull i mange fine farger. Vi selger også filtnåler. Hobbyfilten kan brukes til sesongaktiviteter som påskekyllinger og andre figurer, flere lag kan festes sammen med filtnål. Karda ull brukes til toving av blomster, figurer eller små bruksgjenstander.
Sjølingstad Uldvarefabrik var kjent for sine slitesterke bekledningsstoffer. De siste årene har vi rekonstruert flere av de gamle stoffene som ble produsert på fabrikken. Stoffene selges i museumsbutikken, men to kvaliteter er lagt i nettbutikken.
Ullteppene våre i tradisjonelle mønster er populære. Teppene er vevd på fabrikkens jacquardvevstol med hullkortsystem. De lages også i barnevognstørrelse og som sitteunderlag. Vi vever dem for tida i fuglemønsteret, men vi har kun en liten produksjon, og selger teppene fra egen museumsbutikk. Vi tar ikke bestillinger.
Teppene tar lang tid å produsere fordi ulla skal gjennom hele produksjonsgangen på fabrikken før teppene er ferdig. Ulla plyses (blandes), kardes og spinnes. Garn som skal farges hesples først, mens det hvite garnet går rett til spoling. Etter at teppet er vevd, skal det etterbehandles. Råveven nuppes, det vil si kontrollert for feil, deretter blir stoffet valka, vaska, tørka og rua før det klippes opp, kantes og merkes før de er klare for salg.
Setesdalsbanen sin historie som sidebane blir beskrevet i bacheloroppgaven “Sidebaner som del av norsk jernbanestrategi. Stesdalsbanen som eksempel”. Oppgaven er skrevet av Karine Eieland, som selv er oppvokst i området der Setesdalsbanen en gang gikk.
Dette sier Eieland selv om hvorfor hun valgte å skrive om Setesdalsbanen:
Da jeg skulle bestemme meg for et tema å skrive historiebachelor i, falt valget raskt på lokalhistorie. Jeg er oppvokst i Iveland, og ønska å undersøke et fenomen som hadde tilknytning til hjemkommunen min. Setesdalsbanen ble med én gang et alternativ. Jeg har alltid kjent til Setesdalsbanen, og da jeg var yngre, tok jeg museumsbanen fra Grovane til Røyknes. Utover dette, hadde jeg lite kjennskap til banens historie og virke. Dette var noe jeg ville dykke ned i. Den beskjedne kunnskapen jeg hadde om den norske jernbanehistorien, var et godt utgangspunkt for bacheloroppgaven min. Setesdalsbanen ble en videre konkretisering av de såkalte sidebanene, som var en del av Norges jernbanestrategi på 1800-tallet. Setesdalsbanen har vært et engasjerende og spennende forskningsfelt, og jeg oppfordrer andre til å bedrive sitt forskningsarbeid på denne banen.
