Har du noen ganger prøvd å nålebinde? Lage en tekstil bare med en nål og ulltråd?

Nålebinding er teknikk som kom her i Skandinavia lenge før strikking ble allemannseie. Teknikken holdt seg populær gjennom tidene. Nå har du mulighet å lære deg denne gamle teknikken.

Denne dagen bruker vi prinsippet “inn med en teskje”- det vil si dette kurset er beregnet for nybegynnere som ikke kjenner til teknikken, eller som bare så vidt har forsøkt seg på å nålebinde. Vi tar det veldig med ro og tar det trinn for trinn – eller mer korrekt – sting for sting. Du får og et foredrag om historien bak nålebinding.

Bli med da vel!

I kurspakken er inkludert ca. 100 gram av håndspunnet garn av norsk ull og nål (gammel spel, ullsau eller blæset sau), kaffe og forfriskninger. Kurspakken inneholder håndspunnet ull for at du virkelig skal få oppleve hvor tett, sterk og på mange måter nyttig ull kan være når du bruker det i nålebinding.

Kurspakke koster kr. 400.

Kurset holdes av Katja Regevik /Vest-Agder-museet.
Påmelding sendes til tingvatn@vestagdermuseet.no
Spørsmål svares på mob. 97790403

Det er plass for maksimum 6 deltagere. Kurset holdes i auditoriet hvor det er mulighet for god avstand mellom deltagere.

Kurset er satt opp etter gjeldende koronaregler (02.09) og blir gjennomført om ikke det forekommer noe smittevernsrelatert som tilsier det motsatte

Sjølingstad Uldvarefabrik har høstferieaktiviteter for hele familien. Vi tenner bålpanna ute, omvisning i fabrikken og ullaktiviteter for hele familien. Vi lager figurer i filt og sitteunderlag. Åpen museumsbutikk og enkel kafé.

Høstferieaktiviteter 28. september – 2. oktober kl. 11-15
Ullaktiviteter for hele familien.
Bålpanne, museumsbutikk og enkel kafé.
Kl. 13. Omvisning i fabrikken

Høstferieaktiviteter 5. – 9. oktober kl. 11-15
Bålpanne, museumsbutikk og enkel kafé.
Ullaktiviteter for hele familien.
Kl. 13. Omvisning i fabrikken

Pga. smittevern er det mindre kapasitet på omvisning i fabrikken, så derfor kan det være lurt å forhåndsbestille før du skal besøke oss.

Bestill omvisning

Billetten inkluderer inngang og omvisning i fabrikken. Vi har maks kapasitet på 10 personer per omvisning grunnet koronasituasjonen. Varighet:  30 minutter

Søndag 30. august ble Vest-Agder-museets årlige regatta for klassiske norske plastbåter avhold. Denne i gangen i et litt annet format enn det vi pleier.

Det er en ganske fremmed tanke for oss å ikke ønske publikum på et arrangement, men slik måtte det bli denne gangen. På grunn av Covid-19 bestemte vi oss for å avholde et «Poker Run» i stedet for kjøring i regattabanen med stort publikumsarrangement på land.

Et «Poker Run» innebærer at båtene skal innom fem poster. De fem postene var henholdsvis Bragdøya, Bredalsholmen, Blegerøya, brygga ved Gamle Oddernes Rådhus og Marvika. På hver post mottok båtene en forseglet konvolutt med ett spillkort. Etter å ha vært innom samtlige poster satt hver båt dermed igjen med en pokerhånd, det vil si fem kort.

I ettkant av løpet var det rekemiddag for deltakerne og klart for å finne ut hvem som hadde fått utdelt den beste, men også den dårligste pokerhånden.

Vinner av beste hånd var Vegard Arnesen (Gromling 15) med en straight, mens «Team Byglandsfjord» bestående av Dag Yngvar Moseid og Sigurd Solberg (Fjordling 17 HT) hadde dagens dårligste hånd med knekt high card.

I alt stilte 16 båter til start og Fjordling var godt representert med fem båter. Blant de påmeldte var båter fra KMV, Draco, Skibsplast, Ø.Tune, Fjord, Hero og Nidelv. Dette er båter som forteller om den unike historien til norsk plastbåtproduksjon.

Vest-Agder-museet ønsker å takke alle deltakerne som var med å gjøre dette til en fantastisk dag. Vi ønsker også å takke Redningsselskapet som hadde redningsskøyta tilgjengelig denne dagen.

I etterkant laget Vegard Arnesen en liten filmsnutt som kan sees her:

Plastikk 2020 på Odderøya

I brikkevevde bånd finner vi små detaljer som vitner om avanserte teknikker. Hva kan det smale båndet fra Snartemo II fortelle? // In tablet woven bands we can find small details disclosing advanced techniques. What can the Snartemo II narrow band tell us?

Av Katja Regevik, Maikki Karisto og Mervi Pasanen

Rullekant? Gjensyn med det smale båndet fra Snartemo II

I brikkevevde bånd finner vi små detaljer som forteller om avanserte teknikker. Båndkantene kan lages på ulike vis for å styrke båndet, eller for å gi det ekstra dekor. Fra den rike folkevandringstidens gravfunn på Snartemo (grav II) viser det seg nå at det smale båndet hadde en rullekant.

Gamle tekstilskatter fra folkevandringstiden har mange egenskaper som viser den kreative og dyktige veveren. Fra Snartemo har vi en tekstilskatt som har undret og fascinert vevere gjennom tidene. Blant de brikkevevde båndene finner vi det smale båndet fra grav II. Fragmentet var opprinnelig 8 cm langt, og bredden varierer mellom 9 og 10 mm. Med andre ord et smalt og delikat bånd. Men visste du at den hadde en rullekant – en båndkant vevd på en helt spesiell måte?

Båndet blir gjerne vevet uten denne kanten, med 16 brikker da dette oppfattes som enklere for nybegynnere. Vil du veve det på den originale måten, slik vi argumenterer for i denne artikkelen, vever du det med 17 brikker. Og som sagt, med rullekant. Tidligere har det vært foreslått flere ulike løsninger for denne kanten.

I forbindelse med Snartemodugnaðr, som ser på materialet fra Snartemo og har deltagere både fra Norge og Finland, stilte vi dugnaðrdeltager Mervi Pasanen spørsmålet: «Kunne du sett på dette smale båndet? Er kantene like de rullekantene vi finner i de finske brikkebåndene?» Mervi var overbevist etter å ha sett båndet, og vi fikk dette bekreftet enda en gang av tekstilkonservator og vevlærer Maikki Karisto. Her fant vi vår historiske forbindelse på tvers av moderne landegrenser så langt tilbake som til folkevandringstiden.

Veving med brikkevev //Tablet weaving. Foto Lasse Norlemann Mathiesen.

// Tubular selvedge? Revisiting the Snartemo II narrow band

In tablet woven bands we can find small details disclosing advanced techniques. Edges can be made in different ways to strengthen or to give an extra decoration to the band. From the grave finds of the rich migration period from Snartemo (grave II), it now appears that the band had a tubular selvedge.

Old textile treasures from the migration period have many characteristics that show the creative and skilled weaver. From Snartemo we have a textile treasure that has amazed and fascinated weavers through the ages. Among the tablet woven bands we find the narrow band from grave II. The fragment was originally 8 cm long and the width varies between 9 and 10 mm. In other words, a narrow and delicate band, but did you know that it had a tubular selvedge? This is a very special way to weave the edge.

This band is often woven without the tubular selvedge, with 16 tablets as it is perceived as more suitable for beginners. If you want to weave it in the original way as stressed here, you weave it with 17 tablets. And, as said, with a tubular selvedge. Several different solutions for this edge have previously been proposed.

During the Snartemodugnaðr where we look at the material from Snartemo and have participants from both Norway and Finland, we asked the question to dugnaðr participant Mervi Pasanen. “Looking at the narrow band from Snartemo II, are the edges similar to the tubular selvedges from Finland?” Mervi was convinced and we got this confirmed by textile conservator and weaving instructor Maikki Karisto. Here we found our historical connection across modern national borders as early as during the migration period.

Snartemo II smalt bånd – analyse ved Maikki Karisto

Maikki sier: “Jeg vevde en test og studerte denne fra begge sider med forstørrelsesglass. Deretter sammenlignet jeg resultatet med bilder av det originale fragmentet.”

Her kan du lese hva Maikki fant ut. Etter Maikkis analyse kan du finne andre alternativer som har vært foreslått tidligere. Alle prøvene er vevd av Mervi Pasanen.

//Snartemo II narrow band by Maikki Karisto

Maikki says: “I did a test weaving of the band and studied it on both sides with a magnifying glass. I compared my test band with the photos of the original fragment.”

Here you can read what Maikki found out. After the analysis by Maikki you can find other versions woven by Mervi Pasanen.

Fremsiden av båndet

Høyre kant:
Det er to snorer som er synlige på fremsiden: Snor a og b (fig. 1). Tvinneretning i den indre snoren (a) er til venstre og i den ytre snoren (b) til høyre.

Venstre kant:
Det er to snorer som er synlige på venstre side på forsiden av båndet (fig. 1 og 3). Tvinneretningen for den innerste snoren er til venstre (snor 1) og for kantsnoren til høyre (snor 2). Den tredje og ytterste snoren (3) er ikke synlig på forsiden av båndet (fig. 1-3).

Mellom to snorer (1 og 2) er det et synlig innslag i annenhver rad (fig. 2-3). Dette er et typisk trekk ved rullekant. Vevstrukturen til kantsnorene (1 og 2) åpnes litt når innslaget dras under de tre snorene og inn i skillet, og innslaget kan sees mellom disse to snorene (fig. 2 og 3).

//Front side of the band

Right selvedge:
There are two cords visible on the front side of the band: cords a and b (Fig. 1). Weaving twist of the inner cord (a) is to the left and of the outermost cord (b) to the right.

Left selvedge:
There are two cords visible on the front side of the band (Fig 1 and 3). Weaving twist of the inner cord is to the left (cord 1) and of the edge cord to the right (cord 2). The third, outermost cord (3), is not visible on the front side of the band (Fig. 1-3).

Between the two cords (1 and 2) there is a visible weft in every second row (Fig. 2-3). This is a typical feature of the tubular selvedge. The structure of the edge cords (1 and 2) opens a little when the weft is taken under the three cords into the shed of the pattern part, and the weft can be seen between these two cords (Fig. 2 and 3).

Fig. 1: På forsiden er ikke den ytterste snoren synlig.

Fig. 2: På forsiden kan innslag synes mellom to snorer.

Fig. 3: Fremsiden av båndet. Foto: Elisabeth Vetland/Vest-Agder-museet. 
// Fig. 3. Front side of the band. 

Baksiden av båndet

Venstre kant:
Det er to snorer som er synlige på baksiden av båndet (fig. 4). Tvinneretning for den ytterste snoren er til høyre og for den innerste til venstre. Dette er snor a og b, som vi ser på forsiden av båndet (fig. 1).

Innslaget er synlig på utsiden av den ytterste snoren (fig. 4). Innslaget får en kort vertikal forskyvning fra den ene raden til den andre. Dette er et tegn på en “normal” kant: Innslaget tas ut av skillet, og etter neste rotasjon av brikkene tas det rett inn i skillet.

Høyre kant:
Det er én snor som er synlig. Tvinneretningen til snoren er til venstre. Fra innsiden av denne snoren kommer det et synlig innslag som går inn i skillet. Retningen på innslaget er litt oppover og mot midten av båndet. Dette indikerer veveretningen (se fig. 5).

Fig. 4: Baksiden av båndet. 
// Fig. 4: Reverse side of the band. Foto: Mervi Pasanen/Vest-Agder-museet.

// Reverse side of the band

Left selvedge:
There are two cords visible on the reverse side of the band (Fig. 4). Weaving twist of the outermost cord is to the right and of the inner cord to the left. They are the cords a and b, which we see on the front side of the band (Fig 1).

Weft is visible on the outer side of the outermost cord (Fig.4). The weft makes a short vertical float from one row to the other. This is a sign of a “normal” edge: weft is taken out of the shed and after the next turn of the tablets it is taken straight to the shed.

Right selvedge:
There is one cord visible. Weaving twist of this cord is to the left. There is a weft visible coming out from inside this cord and going into the shed in the pattern part. The direction of the weft is slightly upwards and towards the middle of the band. This indicates the weaving direction (Fig. 5).

Fig. 5: På baksiden kan vi se synlige innslag som antyder veveretningen.
//Fig. 5: Weft position on the reverse side of the band reveals weaving direction.

The outermost tablet of the right selvedge, which is not visible on the front side, has turned to the back side because of the tubular selvedge (Fig. 6).

Weaving twist of a cord has always the same direction on both sides of the band. That is why the visible edge cord on the front side (Fig 1. cord 2 with weaving twist to the right) can’t be the cord on the reverse side (weaving twist to the left). This is a proof of a third cord on the selvedge.

Fig. 6. Baksiden av båndet.
// Fig. 6. Reverse side of the band.

Hva med fargen?

Både renning og innslag er blitt identifisert som rød basert på visuell analyse av Hans Dedekam i 1925. I dag fremstår alt som brunt. Som vi vet med arkeologisk materiale, viser det ikke alltid sine opprinnelige farger. Ved visuell analyse kan vi som oftest bare kommentere om nyansene er mørke/lyse/forskjellige fra hverandre. I dette prosjektet har vi ikke foretatt nye fargeanalyser av båndet. Ofte veves dette båndet med rødt og gult. Vi følger dette nå for enkelthets skyld.

På høyre kant ser innslaget litt lysere ut enn trådene på den ytterste snoren. De kan ha bleknet. På baksiden av rullekanten ser innslaget ut til å ha samme farge som den ytterste kantsnoren.

Følge Maikki vil det si at innslaget har samme farge som den mørkere tråden på renningen. Hvis renningen er rød og gul, er innslaget rødt.

// What about the colour?

Weft has been identified as red based on visual analysis by Mr. Dedekam in 1924. Today all appears brown. But as we know about archaeological material, they do not reveal their real colours. By visual analysis we only can comment the shades as dark/light/different which tells the colour difference. In this project we have not made any new dye analysis. Mr.Dedekam assumed the colour to be red. Often this band is woven with red and yellow, we follow this now for clarity.

On the right selvedge weft looks a little lighter than the threads of the outermost cord. The weft may have faded. On the reversed side of the tubular selvedge, weft colour looks similar to the outermost cord.

After Maikki the weft has the same colour as the darker thread of the warp. If the warp has colours red and yellow, then the weft is red.

Vevd med 17 brikker

Mønsteret i båndet er vevd med 12 brikker. Hver brikke har to tråder tredd i motsatte hull. Hver av de 5 kantbrikkene har 4 tråder (fig. 7) (fig. 8).

// Woven with 17 tablets

Pattern of the band has been woven with 12 tablets. Each tablet has two threads threaded in the opposite holes. Each of the five edge tablets have 4 threads (Fig. 7) (Fig. 8).

Fig. 7: Båndet er vevet med to eller fire tråder per brikke.
// Fig. 7: The band is woven with two or four threads per tablet.

….Så vever vi!

….and let’s weave!

Fig. 8: 
Rullekanten vises til venstre. Den veves ved å dra innslaget inn i skillet under alle de tre ytterste kantbrikkene.
Veveoppsett for brikker vises i radene A-D. Brikkenes posisjon vises med / \.

Fig. 8: 
Tubular selvedge on the left. Insert the weft into the shed under all three edge tablets.
The threading pattern is described by rows A-D. Position of tablets is shown by / \.

Fig. 9: Når du gjentar rapporten 26 ganger, vil det gule mønsteret oppstå seks ganger.
Fig. 9: When you repeat the pattern report for 26 picks, the yellow pattern part will appear six times.

Hva med andre alternativer?

Her vil vi vise deg hvorfor vi argumenterer for rullekant som det beste alternativet til båndet. Mervi Pasanen har vevd fire alternativer for å vise forskjellene mellom de ulike teknikkene. Her blir det tydelig hvordan kanten endres avhengig av hvordan du bruker innslaget ditt. Legg merke til de tre ytterste brikkene på venstre side av båndet (fig. 10). Også baksiden av de ulike alternativene er vist (fig. 11).

// And what about other alternatives?

Here we would like to show you why we do stress the tubular selvedge as the only alternative to the Snartemo II narrow band. Mervi Pasanen has woven different alternatives to show the differences between the different techniques. Here it becomes clear how the edge changes regarding how you use your weft. Please pay attention to the three egde tablets on left side of the band. (Fig. 10) Also the reverse side of these different alternatives are shown (Fig. 11).

Fig. 10: Ulike kantvariasjoner fra fremsiden. Nummer 2 er rullekant. Foto: Mervi Pasanen/Vest-Agder-museet.
// Fig. 10: Front side of the band. Various selvedge alternatives. Number 2 is the tubular selvedge.

Fig. 11: På baksiden ser vi de ulike alternativene til høyre. Foto: Mervi Pasanen/Vest-Agder-museet.
// Fig. 11: Reverse side of the band with various selvedges to the right. 

Alternativer

1. Ordinær veving med tre kantbrikker. Innslaget løper gjennom skillet mellom to og to tråder.
2. Med rullekant som beskrevet i analysen til Maikki Karisto.
3. Den ytterste brikken vris på høykant, og innslaget går under en og over tre tråder i denne brikken. På returen veves kanten som rullekant, innslaget tas under de tre ytterste brikkene.
4. Brikke nr. 2 vris på høykant, og innslaget går under en og over tre tråder i denne brikken.

For deg som er interessert i forskjellige kantforslag som er foreslått for båndet og analyser gjort tidligere, anbefaler vi vennligst å bli kjent med arbeidet til Hans Dedekam (1924), Bjørn Hougen (1935), Margrethe Hald (1950), Lise Bender Jørgensen (1986), Egon Hansen (1990), Lise Ræder Knudsen (1996). Det forslaget vi nå har presentert må ikke ses på som en fullstendig gjennomgang av forskningshistorien tilknyttet båndet, men som et resultat av en analyse som foreslår rullekant med henvist teknikk.

// Alternatives

1. Ordinary weaving with three tablets. The weft runs between two and two threads through each edge tablet.
2. With tubular selvedge as described in analysis by Maikki Karisto.
3. The outermost tablet is on point. The weft goes over three and under one thread on this tablet.  The weft is taken into the shed under three edge tablets as tubular selvedge.
4. Tablet no. 2 from the edge is on point. Weft goes over three and under one thread on this tablet.

We warmly recommend all who are interested in the various edge proposals shown for the band, kindly to look at the works of Hans Dedekam (1924), Bjørn Hougen (1935), Margrethe Hald (1950), Lise Bender Jørgensen (1986), Egon Hansen (1990), Lise Ræder Knudsen (1996). The proposal now presented must not be seen as a complete review of the research history associated with this band, but as a result of an analysis that suggests a tubular selvedge with the referred technique.

Alternativ 2: Rullekant sett fra siden.

Ordforklaring // Glossary
Snor: En maskerekke dannet av renningstrådene fra en brikke // Cord: A row of “stitches” formed by the warp threads on one tablet.

Om Snartemodugnaðr

Vest-Agder-museet har som hovedmål å spre historien til publikum på en lett tilgjengelig måte. Ikke bare spre, men også få frem ny kunnskap. Vi har invitert akademikere og håndverkere til å gi ledetråder for å avsløre fortidens gåter i samarbeidsprosjektet Snartemodugnaðr. I dette samarbeidet åpner vi en skattekiste av kunnskap. For oss er det avgjørende at historieinteresserte kommer sammen på tvers av fag- og kunnskapsområder.

Vi leker og lærer sammen.

Et bærende element i arbeidet har vært veveanalysene for det brikkevevde materiale fra grav II med “Snartemodyret”, utført av mesterveverne Randi Stoltz og Maikki Karisto samt nye analyser av det berømte Snartemo V -båndet fra ringsverdgraven, hvor analysene er ledet av forsker PhD Krista Vajanto. Av andre viktige bidragsytere vi ønsker å løfte frem er professor Siv Kristoffersen, håndverksmester Mervi Pasanen, farger Elisabeth Vetland, historienerd og håndverker Magnus Hansen, PhD smed Mikko Moilanen samt PhD-student og vever Anna Økstra.

Etter hvert vil arbeidsgruppens innsats bli publisert i en bok redigert av arkeolog Frans-Arne Stylegar fra Multiconsult. Rekonstruksjon av brikkevev og sverd for formidling samt kursvirksomhet er eksempler på innhold i Snartemodugnadr. Prosjektet er et samarbeid med Agder fylkeskommune.
Dessverre er arbeidet forsinket som følge Covid-19 utfordringer, men følg med! Ny kunnskap kommer!

// About Snartemodugnaðr

The Vest-Agder Museum has a task to disseminate history to the public in an easily accessible way. We invite academics, citizen scientists and crafters to provide clues to reveal the riddles of the past. In collaboration with a wealth of knowledge we achieve more learning and, of course, more vivid narratives.

We play and learn together.

The starting point of the Snartemodugnaðr originates in recent interest in the complex structures of the tablet- woven bands from burial Mounds II and IV. The main element in the work has been the weaving analysis of material from grave II with the “Snartemo-animal”, performed by Master Weavers Randi Stoltz and Maikki Karisto. As well as the new analysis of the famous Snartemo V band from the ring sword grave, where the analysis are led by PhD Krista Vajanto. Other important contributors we would like to highlight are Prof. Siv Kristoffersen, Craft specialist Mervi Pasanen, Historynerd and crafter Magnus Hansen, Dyer Elisabeth Vetland, Blacksmith and PdD Mikko Moilanen, Weaver and PhD student Anna Økstra.

Eventually, the working group’s efforts will be published in a book edited by archaeologist Frans-Arne Stylegar from Multiconsult. Reconstructions of tablet woven bands and swords for dissemination as well as course activities are examples on what Snartemodurnadr contains. The project is a collaboration with Agder County Council.

As a result of the Covid -19 outbreak, the process has been delayed and we hope that this teaser will keep you with us – New material on Snartemo will come!

Toppbildet:
Snartemo II er et smalt brikkebånd med en rullekant som ekstra detalj. Båndkanten vies oppmerksomhet i forbindelse med Snartemodugnaðr

// Illustration on top:
Snartemo II is an narrow tabletwoven band with a tubular selvedge as an ekstra detail. The band has been revisited by Snartemodugnaðr. Photo: Maikki Karisto.

VIDEO:

Mervi Pasanen vever rullekant på brikkebånd

Slik vever du rullekant på brikkebånd. Her ser du Mervi Pasanen som vever. Film av Riku Pasanen.

// Mervi Pasanen is weaving a rolling edge on a tabletwoven band

// How to weave the tubular selvedge on a tablet woven band? Here you see Mervi Pasanen who shows how to lead the weft under three edge tablets. Film by Riku Pasanen.

Snartemo II: Rullekant på brikkevev/tablet woven band with tubular selvage (Mervi Pasanen)

Snartemodugnaðr på Tingvatn fornminnepark: Slik vever du rullekant på brikkebånd. Her ser du Mervi Pasanen som viser hvordan innslaget skal gå under de tre y...

Kristiansand kanonmuseum holder søndagsåpent helt frem til 8. november 2020.Kom og opplev kanonen, museumsbunkeren og utstillingen i sambandsbunkeren.

I juni åpnet vi den nye utstillingen i sambandsbunkeren og prosjektet “Ungdom møter Møvik”. Vil du lese mer om disse utstillingene “Menneskene og Møvik”  kan du klikke på denne linken. Vil du lese om utstillingen “Ungdom møter Møvik” kan du klikke på denne linken. 

Vi håper mange vil ta turen ut til kanonmuseet!

Møtet finner sted i Odderøya museumshavn, Kristiansand, torsdag 17. september, kl. 09.30

Innkalling styremøte 17. september 2020

30/20 – Godkjenning av innkalling og saksliste

31/ 20 – Godkjenning av protokoll fra styremøte i VAM IKS 2.6.2020 (Offentlig)

32/20 – Sikkerhetsstyringssystem for DS Hestmanden

33/20 – Økonomioppfølging i Vest-Agder-museet

34/20 – Økonomirapport pr. 31. juni 2020

35/20 – Konkurranseutsetting av nytt magasin

36/20 – Orienteringer fra driften, bl.a. sommersesongen og coronasituasjonen (muntlig)

Eventuelt

«VI SPRAYER DIN HISTORIE» – lag en silhuett!
I sommer gjennomførte vi prosjektet «Vi sprayer din historie», inspirert av museets slagord «Vi forteller din historie». Det resulterte i noen store bilder på en av museets vegger.

Gratis tilbud til skoleklasser 1.-2. trinn
Vi inviterer skoleklasser til besøk i Andorsenhagen for å høre mer om hvorfor vi har malt litt av byens historie på plastikken som dekker veggen vår!

Om opplegget
Opplegget er tredelt, mesteparten foregår innendørs, men i vi starter ute:
1. Besøk i Andorsenhagen med fortelling om hesten, menneskene og laksen på veggen (ca. 10 minutter)
2. Besøk i museets malerisamling, hvor vi forteller om gamle Mandalskunstnere og deres måte å male på. Vi viser deretter hvordan de rike Mandalsfamiliene ble portrettert med silhuetter på begynnelsen av 1800-tallet (den store, spraya silhuetten midt på veggen er inspirert av disse.). (ca.10 minutter)
3. Tegne/klippeaktivitet i museet. Elevene får med seg en silhuett tilbake til skolen (ca. 30 minutter)

Forteller, tegner og illustratør Tor Harald Blom er formidler i dette skoleopplegget. Har hatt flere opplegg gjennom Den kulturelle skolesekken og har jevnlig oppdrag både som sesongansatt og innleid kursholder i Vest-Agder-museet.

Tidspunkt
Vi tar i mot ei grupper av gangen på følgende tidspunkt, med 30 minutter mellom oppleggene for å sikre smittevernet:

Tirsdag 22. september
Kl. 08:30-09:30
Kl. 10:00-11:00
Kl. 11:30-12:30

Onsdag 23. september
Kl. 08:30-09:30
Kl. 10:00-11:00
Kl. 11:30-12:30

Opplegget bestilles på e-post mandal @ vestagdermuseet.no

Bli med på ei historisk vandring i Mandal i høstferien. 

Vår guide Susanne forteller om byens tilblivelse og om sjøfartsbyen, kunstnerbyen og industribyen Mandal.

Når: Lørdag 26. september og onsdag 30. september kl. 12. 

Oppmøte: Andorsengården, i hagen (Store Elvegate 5-6)

Pris: Kr 100 for voksne og 40 for barn.

Kjøp billetter på forhånd.

Bestill omvisning

Billetten inkluderer inngang i våre sjøfart-, fiskeri og håndverksutstillinger etter omvisninga.

NB: Maks 15 stk pr. vandring

Det blir også høstferieaktiviteter på Sjølingstad Uldvarefabrik, les mer her.

I år er det hundre år siden billedkunstner Tønnes Omdal fra Åmdal på Lista, ble født, 17. mai 1920. Minneutstilling åpner søndag 4. oktober og vises på Nordberg fort fram til og med søndag 3. januar. Malerier og tegninger innlånt fra offentlige og private eiere.

Bortsett fra kunstutdannelsen i Oslo, levde han hele sitt liv på Lista. Før noen andre sto han som billedkunster for modernismen i vårt distrikt i en tid da portrett og landskapsromantikk fremdeles var mest gjeldende i kunsten. Med utgangspunkt i disse tradisjonelle motivkretsene utviklet Tønnes Omdal et personlig og nytt kunstuttrykk. Med forbilder i de store kunstretningene ekspresjonisme og kubisme skapte han et billedspråk som utviklet seg fra en tidlig levende strek, til et senere mer konstruktivistisk flatemaleri. Disse kunstretningene kombinerte han særlig i de såre, uttrykksfulle kvinneportrettene som sjelebilder mer enn avbildninger av modellene.

Farsund kommune v/kultursjefen og Lista Museum har bedt Galleri Lista Fyr om å arrangere en minneutstilling med Tønnes Omdals bilder som skal vises på Nordberg fort under forutsetning av at det ville bli mulig å få inn nok arbeider til en utstilling.

Det har kommet inn mange bilder utlånt fra private i tillegg til bildene i Farsund kunstforenings eie og de kommunen selv eier. Utstillingen har med bilder tilbake til akademitiden der han var elev av Jean Heiberg, helt fram til de siste årene.

Galleri Lista Fyr står for innsamlingen og takker for den store interessen fra befolkningen som ville være med og låne ut bilder. Uten deres medvirkning hadde denne utstillingen ikke blitt til.

Utstillingen åpner søndag 4. oktober og vises på Nordberg fort fram til og med søndag 3. januar.

CV – Tønnes Omdal

17. mai 1920. d. 4. juli 1980

Billedkunstner og gardbruker, bosatt på Åmdal, Lista.

Utdannet kunstner på Bjarne Engebrets kunstskole, Oslo. Ett år.

Statens kunst og Håndverkskole, Oslo.

Statens Kunstakademi hos Jean Heiberg. Oktober 1946 til februar 1947.

Desember 1947 til april 1948.

Antatt på Sørlandsutstillingen: 1970, -73, -76, -77.

Innkjøpt av:

Riksgalleriet

Norsk kulturråd

Christianssands Billedgalleri

Farsund Kunstforening

Farsund Kommune

Utsmykning:

Listahallen, Farsund kommune

Restaurant Njård

Kurs i fiberbehandling og spinning med håndtein med utgangspunkt i jernalder tekstiler.

I dag er vi bortskjemte med ferdigprodusert garn. Men hva gjorde de i jernalderen?

Hvordan ble ull behandlet slikt at du fikk et sterkt og godt garn til det du skulle bruke det til? Her måtte du ha kunnskap om hvilke type fiber du skulle bruke, hvor stram tvinn du skulle ha på garnet mm. Garnet skulle ikke kardes men kammes. Det skulle ikke spinnes med rokk, men med håndtein.
Her ser vi referanser til det arkeologiske materialet fra Snartemo samt annet interessant tekstilmateriale som er laget av ull. Dette er dagen for deg som ønsker å ta en dypdykk på ullfiber og garn.

På Kurset vil Annemor Sundbø ta deg gjennom fiberbehandling og spinning.
Vi starter med ullfelle og avslutter med det fineste tråd. Her har du mulighet å prøve deg etter dine ferdigheter. Noen vil klare en grovere tråd, mens noen få vil kanskje klare det fineste kvalitet som folkevandringstidens spinner klarte. Det er ikke alle som klarer i dag.

Praktisk info: 

Kurspakke: kr. 1500
Inkluderer alt det du trenger. Ønsker du bruke dine egne kammer eller håndtein, er du velkommen til å gjøre det.
Kurspakke inneholder kaffe, te, forfriskninger.

TIdsplan:
Fredag 18 – 21 Foredrag, undervisning
Lørdag 10 -15 Undervisning, arbeid

Påmelding/spørsmål? tingvatn@vestagdermuseet.no
mob. 97790403 /Katja Regevik
For overnatting anbefaler vi Heddan gård som er lokalisert 10 minutters kjøretur fra Tingvatn.

Alle våre kurs holdes etter gjeldende Covid-19 regelverk for kultur. I arbeidsrommet er det lagt opp til god avstand mellom deltagere.
Antall deltagere: Max 10.

Om Annemor:

Annemor Sundbø er fra Kristiansand og har drevet sin faglige virksomhet på Ose i Setesdal siden 1994. Hun er tekstildesigner og faglærer i vev og teging, utdannet ved Kunsthåndverkskolen i Bergen og Statens lærerskole i forming i Oslo. Som forfatter har hun hatt statsstipendiat og har fått Kongens fortjenestemedalje, samt en rekke andre anerkjennelser av sitt lange og rike arbeid for tekstilarbeid.
Vi gleder oss at Annemor deler av sin kunnskap med oss.

I sommer startet arbeidet med istandsetting av løa på Kristiansand museum. Siden museet kom på plass på Kongsgård, har løa stått på tunet – der den sammen med loft, stabbur, nystove og fjøs har utgjort et komplett tun i typisk Setesdals-stil.

Løa er tredelt slik det var vanlig i dalen, med ett rom for høy, ett for korn og et åpent rom i midten med treskegulv. Opprinnelig er løa fra Bjørgum i Hyllestad.

Løa slik den opprinnelig sto på Bjørgum.

I brev fra Torleiv Bjørgum kan vi lese at tømmeret holdt god stand da den ble tatt ned: «Du skulle sett det var god materiale i løa. Stokkane var tunge som «bly» (!) – bare «tyri» i dei.»

Utdrag av brev fra Torleiv Bjørgum.

Hvor gammel er løa?

Tiden har derimot satt sine spor i bygget, og for å sikre løa for årene fremover er det dags for en større istandsetting. I den forbindelse ble det i 2016 utført dendrokronologiske undersøkelser som viser at tømmeret er felt i tre ulike tidsperioder: 1640-42, 1719 og 1749. Dette kan bety at deler av løa er bygget med tømmer fra eldre bygninger. Gjenbruk av tømmer var svært vanlig! Selve løa ble datert til 1749. Her kan du lese mer om dateringen.

Puslespill

Når håndverkerne skal istandsette løa, blir hele bygget demontert og flyttet til et innendørs verksted. Her blir tilstanden til hver og en stokk vurdert før bygget settes sammen igjen. Dette er litt av et puslespill! Hver enkelt laftestokk ble derfor markert med plasseringsnummer.

Ved hjelp av kran og nøye planlegging i forkant ble hele løa demontert i løpet av en dag.

Ovenfor ser vi avtrykket etter løa med stokkene lagt utover på tunet. De ble deretter flyttet ned til verkstedet, der museumshåndverkerne har bygget tak for å lagre stokkene utover vinteren. Inne i verkstedet er grunnflaten med svillstokkene lagt utover gulvet.

Her kan tilstandsvurderingen av stokkene starte. Det har allerede blitt bestemt at noen av stokkene må byttes ut på grunn av råte, mens andre steder skal gammelt tømmer skjøtes med nytt. Dette kalles «spunsing», hvor det forsøkes å beholde mest mulig opprinnelig materiale samtidig som man lager en god, varig reparasjon.

Neste steg blir å tilpasse nye stokker til bygget. Det nye tømmeret er felt i Skjeggedal, der emner har blitt valgt ut basert på alder og kvalitet. Mer om denne prosessen kommer i neste oppdatering om løa!

Togtur og speideraktiviteter

Velkommen til høstsøndag på Setesdalsbanen. Motorvogna «Sulitelma» kjører fra Grovane holdeplass ved verkstedstomta og opp til Paulen kl. 12.00 og kl. 12.30 med retur fra Paulen kl. 14.00 og 14.30. Parkering på verkstedstoma, Steinsfossvegen. Pris kr. 25,- for barn og kr. 50,- for voksne. Pga smittesporing må billetter bestilles på: www.blett.no.
I Paulen stiller speiderne med livline-, og øksekastkonkurranse samt andre speideraktiviteter. Gjestene kan ta med grillmat og drikke. Speiderne ordner selvfølgelig bål. Salg av kaffe, saft og vafler. Vi tar Vipps. Max. 200 besøkende i Paulen på en gang. De som velger å gå opp i Tømmerrenna blir registrert på Paulenbroa.
Arr: Setesdalsbanen og 1. Vennesla speidergruppe

Billetter må bestilles på blett.no

Togtur og speideraktiviteter

Velkommen til høstsøndag på Setesdalsbanen. Motorvogna «Sulitelma» kjører fra Grovane holdeplass ved verkstedstomta og opp til Paulen kl. 12.00 og kl. 12.30 med retur fra Paulen kl. 14.00 og 14.30. Parkering på verkstedstoma, Steinsfossvegen. Pris kr. 25,- for barn og kr. 50,- for voksne. Pga smittesporing må billetter bestilles på: www.blett.no.
I Paulen stiller speiderne med livline-, og øksekastkonkurranse samt andre speideraktiviteter. Gjestene kan ta med grillmat og drikke. Speiderne ordner selvfølgelig bål. Salg av kaffe, saft og vafler. Vi tar Vipps. Max. 200 besøkende i Paulen på en gang. De som velger å gå opp i Tømmerrenna blir registrert på Paulenbroa.
Arr: Setesdalsbanen og 1. Vennesla speidergruppe

Billetter må bestilles på blett.no

Bli med oss på en spennende kveldsvandring rundt på Møvik fort!

28. og 29. oktober inviterer vi til spennende kveldsvandring rundt på Møvik fort. I kveldens mørke skal vi utforske området rundt verdens nest største landfaste kanon. Militærhistoriker Endre Wrånes vil sammen med Kristiansand kanonmuseums driftssjef Arild Andersen låse opp flere bunkere som tidligere ikke har vært åpne for publikum. På denne kveldsvandringen kan vi garantere at du lærer noe nytt og får oppleve okkupasjonsmaktenes byggverk i et helt nytt lys (eller rettere sagt i mangel av lys).

Omvisningen varer i to timer og vil for det meste foregå utendørs. Vi håper du som vil delta tar med din egen lommelykt. Omvisningen starter på parkeringsplassen.

Vi overholder alle smittevernregler og kan derfor kun ha 20 personer i hver gruppe. Vi stiller krav til at alle deltagere må ha billetter, billettene kan kjøpes via vårt bookingsystem lengre nede.

Vi håper mange vil delta på dette spennende arrangementet!

Kjøp billett

I år er det 80 år siden Norge ble okkupert og 75 år siden frigjøringen fra tysk okkupasjon 8. mai 1945. Det gir anledning til å minnes disse sentrale hendelsene i norsk historie, men også til å se nærmere på hvordan krigens minnepolitikk har endret seg i disse 75 årene.

Hvilke grupper har fått anerkjennelse nok, og hvilke historier er ennå ikke innlemmet i minnehistorien om andre verdenskrig på Agder og i Norge?

Tid for anerkjennelse – Andre verdenskrig i fortid og nåtid

Fortsatt er det slik at ny kunnskap om andre verdenskrig produseres i høyt tempo og i stort omfang. Agderseminaret 2020 vil forsøke å speile noe av dette både med hensyn til krigens realhistorie og dens virkningshistorie. Det lokale og regionale skal ses i lys av større sammenhenger, fagtrender og teoretiske og praktiske problemstillinger.

Vest-Agder-museet er med i Forskernettverk Agder, som årlig arrangerer Agderseminaret. I år finner det sted på ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand.

Påmelding og praktiske opplysninger

Sted: ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, Vesterveien 4, Kristiansand
Tid: Torsdag 5. og fredag 6. november 2020
Pris: Ordinær pris for deltakelse på seminaret er kr 400,- per dag. Lunsj er inkludert. For masterstudenter er seminaret gratis.
Påmelding: www.arkivet.no/agderseminaret

Agderseminaret sendes direkte på YouTube:

• Dag 1: Agderseminaret 2020, torsdag 5. november
• Dag 2: Agderseminaret 2020, fredag 6. november

Se hele programmet her: Program for Agderseminaret 2020.

Agderseminaret arrangeres av Forskernettverk Agder, som ble etablert i 2006 som et tiltak for å fremme forskning om og formidling av Agders historie. Nettverket omfatter de største av landsdelens institusjoner med faghistorikere i staben, samt Historisk forening Agder (HIFO-Agder). Rådet består av representanter for Universitetet i Agder, Vest-Agder-museet, Statsarkivet i Kristiansand, Aust-Agder museum og arkiv og ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Agderseminaret 2020 arrangeres i samarbeid med Agder Historielag.

Arrangementskomité: Thomas V. H. Hagen (ARKIVET), Trond Bjerkås (UiA) og Gunhild Aaby (Vest-Agder-museet)
Design program: Per Grimsgaard (Vest-Agder-museet)

Møtet finner sted på Sjølingstad Uldvarefabrik, torsdag 22. oktober 2020, kl. 10.00

Innkalling styremøte 22. oktober 2020

38/20 – Godkjenning av innkalling og saksliste

39/20  Godkjenning av protokoll fra styremøte 17. september 2020

40/20 – Økonomioppfølging i Vest-Agder-museet

41/20 – Budsjettjustering og regnskapsjusteringer Hestmanden

42/20 – Regulert budsjett

43/20 – Regnskap pr. 31.08.2020

44/20 – Budsjett 2021 og økonomiplan 2021-2024

45/20 – Samarbeid AAma og VAM

462/0 – Møteplan 2021

47/20 – Orienteringer fra driften

Eventuelt

Skogsdag hvor skog som ressurs står i sentrum. Vi ser på materialutvalg og hogst av tømmer med formål i  å bruke det for slepverk.

Vi inviterer interesserte til å delta på uttak av tømmer på Snartemo fra den lille furuskogen rett på sørsiden av jernbanestasjonen i Hægebostad.

Denne dagen er for deg som vil lære om materialvalg. Hvordan velger vi hvilke treer skal felles til de ulike formål?
– Opplæring i materialutvelgelse ved Rolf Einar Huus / Byggeskikksenter
– Felleteknikk for sikker og trygg hogst ved Roald Klungland / Agder Linjerydding

Tømmeret skal brukes til mathuset som bygges i Tingparken.
Mathuset vil bli satt opp i sleppverk som er en tradisjonell måte å bygge.

Vi ønsker gjerne å høre om tradisjonene på stedet. Hvordan valgte du hvilke tre skulle felles? Om du ikke deltar på hogst, er det likevel hyggelig om du tar turen for å se og ta en prat.
Ønsker du delta på arbeidslaget med praktisk arbeid/ øvelser med eler uten medbrakt motorsag? Ta kontakt med Katja Regevik, mob. 97790403 for mer info.

Værbehold: Eventuelle store nedbørsmengder vil hindre arbeidet av sikkerhetsmessige årsaker.

Arrangementet er gratis. Vi har kaffi

Omlastingstomta på Grovane er en sentral del av kulturminnet Setesdalsbanen. Dette er et område som ikke alltid får like mye oppmerksomhet som resten av museumsjernbanen. Men i driftstida, etter Sørlandsbanens åpning i 1938, var dette selve knutepunktet for jernbanen i vår landsdel.

Da kong Haakon åpnet Sørlandsbanen mellom Nelaug og Kristiansand i 1938, ble Grovane sporbruddstasjon. Det var her den normalsporede Sørlandsbanen med sin 1435 mm sporvidde møtte Setesdalsbanens smale spor (1067 mm). Alt gods og alle passasjerer som skulle videre oppover dalen – eller som kom fra Setesdal og skulle videre til Kristiansand eller østover – måtte bytte tog på Grovane.

Godstrafikk var særdeles viktig for Setesdalsbanen – og nok hovedgrunnen til at banen ble bygget på slutten av 1800-tallet. Trelast som tømmer og tønnestav, tonn på tonn med feltspat fra gruvene i Evje og Iveland, ble fraktet ut fra dalen. For virksomheter som Evje Nikkelverk ble transportkostnadene drastisk redusert og lønnsomheten økte tilsvarende da Setesdalsbanen åpnet i 1896. Også for forsvaret ble Setesdalsbanen viktig. Banen fraktet både gods og soldater til og fra militærleiren på Evje.

Sørlandsbanen – Grovane blir sporbruddstasjon.

Da Sørlandsbanen åpnet var det også etablert et større anlegg liken nord for Grovane stasjon. Her kom det både et jernbaneverksted og omlastingsområde. Det var i dette området gods ble lastes over fra materiell med den ene sporvidden til materiell med den andre, etter som det skulle videre oppover dalen, eller videre sør- eventuelt østover.
Området fikk en rekke sporarrangement. Noen spor var for det smalsporede materiellet, noen spor var normalpor og den tredje sportypen var det som går under navnet kombispor. Det vil si tre skinnestrenger som gjør at både normalsporet og smalsporet materiell kunne kjøre på sporet.

Det ble satt opp et pakkhus (godshus) hvor det gikk smalt spor på den ene siden, og normalspor på den andre. Dette var praktisk og greit for smågods som skulle mellomlagres før det ble fraktet videre.

Løftekasser – forløper for dagens kontainere

For å forenkle overføringen av gods mellom de to banene, ble det tatt i bruk løftekasser som kan sammenlignes med dagens kontainere. En løftekasser er en løse vognkasser som kan løftes av en smalsporet vognramme over på ei normalsporet ramme, eller motsatt.

Til å løfte disse kassene eller kontainerne, ble det bygget en portal-/ traverskran. Denne hadde normalspor på den ene siden, og smalt spor på den andre. Etter Setesdalsbanens nedleggelse, ble tomtekranen demontert og flyttet ned til Kristiansand og fortsatte i tjeneste der. I løpet av museumstiden er krana tilbakeført. Den opprinnelige løpekatten er nå byttet ut med en tilsvarende fra en kran som opprinnelig sto på Nedlaug stasjon. I dag er kranen satt i slik stand, at den kan brukes i formidlingen av hvordan gods ble lastet om i driftstiden.

Omlastingstomten på Grovane var også en stor arbeidsplass. Her jobbet på det meste mellom 30-40 personer. Disse kom i tillegg til de som var ansatt i verkstedet og lokstallen. Dermed var Grovane etter 1938 ikke bare et trafikknutepunkt, det var også en stor arbeidsplass.

Sett i lys av dagens krav til fasiliteter, var det kanskje ikke de beste forholdene. Men under arbeidet med oppbygging av omlastingstomta, var hvilebrakke med garderobe og toalett noe av det som tidlig ble tatt med i planene. I dag står «Gyldna freden» på sine gamle grunnmurer og er et minne om da dette var arbeidsbrakke og spiseplass for de ansatte på omlastinga.

Omlastingstomta – et viktig jernbanehistorisk kulturminne

Etter Setesdalsbanens nedleggelse, var det ikke bare en kamp å ta vare på materiell og hindre at hele banestrekningen ble revet. Store deler av verksted- og omlastingsområde var i flere ti-år regulert til industriområde. Men heldigvis uten de store etableringene som NSB og kommunen en gang håpet på. På 1990-tallet ble det lagt fram planer for området initiert av Setesdalsbanen som regulerte området til blant annet museum, og disse planene er siden lagt til grunn for videre reguleringsarbeid. I Jernbaneverkets høringsutkast til Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen fra 2004 står det også at «Grovane stasjon på Setesdalsbanen sikres som sporbruddstasjon (1067/1435 mm)». Dermed har man takket være gode krefter klart å ta vare på dette området.

Det har i tillegg vært gjort et imponerende arbeid i å tilbakeføre de gamle sporarrangementene. Samtidig, ut fra de behov som kulturminnet Setesdalsbanen har hatt for å ta vare på materiell, er det lagt nye spor som for eksempel spor inn til de nyetablert vognhall fra 1995 og «Gul hall» fra 2018 som er «garasje» for arbeidsmateriellet man trenger for å vedlikeholde og skjøtte kulturminnet Setesdalsbanen.

Slik omlastingstomten fremstår i dag, er den er et bevart minne fra en hundre år lang periode med flere sporvidder på det nasjonale jernbanenettet. Store stasjoner som Drammen, Trondheim og Hamar har vært sporbruddstasjoner. Men i dag er det omlastingstomta på Grovane som er et av de få minnene igjen fra den tiden da det norske jernbanenettet besto av både smalt og normalt spor og hvor selve hjertet i denne jernbanedriften var sporbruddstasjonene med sine omlastingstomter.

Ei unik samling med brev sendt til Theodor Salvesen i perioden 1838 til 1841 danner grunnlag for dette arrangementet. Risøbank IKS, Buen kulturhus, Lindesnes kulturskole, Mandal historielag og Mandal museum inviterer til opplesning og musikk i Buens storsal!

På Risøbank ligger lord Edvard Salvesens feriehus fra 1901 som et synlig bevis på familien Salvesens tilknytning til Mandal, men i dette arrangementet skal vi bli bedre kjent med generasjonene før han. Vi skal til den tida da Edvards onkel Theodor ble sendt til byer ved Østersjøen for å få opplæring i språk og forretninger, noe som la grunnlag for de virksomhetene Edvards far Christian seinere ble involvert i.

De private brevene til unge Theodor er nylig transkribert fra gotiske håndskrift til «leselig» skrift, av Toril Gjessing. Disse inneholder en rekke detaljer fra dagligliv, selskapsliv og offentlig liv i Mandal midt på 1800-tallet. Brevene er skrevet av familiemedlemmer, venner og forretningsforbindelser. I tillegg blir det musikk og andre innslag som knytter til de gamle forbindelseslinjene mellom Østersjøen og Agder-kysten.

Billetter bestilles her: https://checkout.ebillett.no/202/events/74545/purchase/corona

Pris kr 70,-.

Vest-Agder-museet har behandlet prosjektsøknader fra museer og andre kulturhistoriske aktører som ikke mottar fylkeskommunal/statlig driftsstøtte. Søknadene er vurdert ut fra de offentliggjorte kriteriene.

I 2020 har det vært to søknadsrunder, med 100 000 kroner til fordeling i hver runde. Den siste av disse hadde søknadsfrist 15. september, og søknadene er nå behandlet. Til sammen kom det inn fem søknader om prosjektstøtte, og to søknader om faglig rådgivning. Årsaken til det lave antallet antas å være Covid-19-situasjonen samt at mange aktører fikk tildelt støtte 1. runde 2020. På bakgrunn av det lave søkertallet valgte vi å gi tilsagn om 80 000,- og bruke resterende til innkjøp av utstyr som har vært etterspurt til utlånsbanken. Informasjon om Vest-Agder-museets utlånsbank finnes her:

https://www.vestagdermuseet.no/utstyrsbanken/

Følgende tre prosjekter fikk støtte:

• Landøy og Udøy velforening, Lindesnes: Nytt tak på Landøy skole: 50 000 kroner.
• Lindesnes Bygdemuseum, Lindesnes: Varme i kulturens vugge i Lindesnes på husmannsplassen Herstøl: 25 000 kroner.
• Stiftelsen Det Gamle Posthuset, Lyngdal: Gjenstandsregistrering: 5000 kroner.

I tillegg får Landøy og Udøy velforening (Landøy skolemuseum) og Nanne Støhlmacher, Kathrine H. Bringsdal og Randi Ek (Åkleboka) faglig rådgivning av Vest-Agder-museet.

Spørsmål rettes til Jan Egil Hansen, tlf. 980 74 040. Alle søkere er tilskrevet. I tildelingsbrev beskrives betingelsene for utbetaling.