På Flekkefjord museum er det en særdeles spennende gjenstand – særlig med tanke på tida vi når går i møte: Julegeita.
På toppen av en lang stand er det formet et bukkehode med munn, tenner, bukkehorn og bukkeskjegg. Julegeita stammer fra gården Sunde i Flekkefjord. Ifølge tradisjonen skal den være over 200 år gammel og var i bruk fram til slutten av 1800-tallet [1]
I følge historien som fulgte med geita, ble den båret rundt av en halvvoksen gutt, som hadde et tøystykke over seg. Han gikk så rundt fra dør til dør og fikk gjerne kaker, nøtter og sukkertøy[2]
Mer om julegeita
Mer om tradisjonen omkring julegeiter kan du lese på DigitaltMuseum.no
11. og 12. januar arrangeres kurset «Minnesamling med video» i regi Memoar – norsk organisasjon for muntleg historie. Kurssted er Vest-Agder-museets aktivitetsbygg i Odderøya museumshavn (Nodeviga, Kristiansand).
Målgruppen for kurset er museumsansatte, historielagsmedlemmer og andre profesjonelle eller frivillige som arbeider med lokal-, kultur- eller allmenn historie.
Fredag 11.1 varer kurset fra kl 09-16. På kvelden og lørdag 12.1 skal vi jobbe praktisk med med intervjuopptak, og deltakerne på kurset er velkomne til å være med på dette.
Kurset er en del av prosjektet «Krafttak for munnleg historie» (http://krafttak.memoar.no) Bakgrunnen er økt interesse for og fokus på å samle inn, dokumentere arkivere og bruke muntlige kilder, både i museer og frivillig historiearbeid.
Hovedansvarlig for kurset er Memoar – norsk organisasjon for munnleg historie. Medarrangører er Norsk industriarbeidermuseum, Norsk etnologisk gransking (NEG), Landslaget for lokalhistorie og Folkeminnesamlinga. Forelesere på kurset blir Bjørn Enes fra Memoar og Audun Kjus fra NEG
Intervjuopptaka fredag kveld foregår på same stad som kurset. Det beste er om dei som skal intervjuast også kan koma dit på laurdag 12/1, men om naudsynt kan opptaksutstyret flyttast til andre stader i Agder
Både deltakere og andre er velkomne til å foreslå intervjuobjekt – viktige kjelder til den nære historia på Sørlandet. Send forslag til post@memoar.no
Kursavgifta på 300 kr. inkluderer lunsj. Deltakarar som melder seg inn i Memoar, norsk organisasjon for munnleg historie, får kurset gratis. Innmelding her.
Velkommen til jul i gamle dager på Kristiansand museum, et helt nytt arrangement! Her kan du senke skuldrene og bli med oss og oppleve hvordan julen ble feiret i husene våre i gamle dager.
Søndag 9. desember kan publikum få omvisning i de julepyntede husene, høre julefortellinger og lage julelenker. I kafeen kan du nyte en varm kopp kaffe eller kakao, spise nystekte vafler og få smaksprøver på pepperkaker.
Program:
– Eventyrstund klokken 11.30 og 13.30 i byfjøset.
– Rundvandring og fortellinger om jul i gamle dager klokken 12.00 og 14.00. Oppmøte utenfor kafeen.
– Det blir også juleverksted der barna kan lage juletrelenker gjennom hele dagen.
Kafeen og museumsbutikken er åpen.
Billetter kan kjøpes i kafeen og i museumsbutikken.
Hestmandens venneforening har gjennom en årrekke arbeidet med å få skipet seilingsklart og ikke minst bidratt til å videreføre historien om D/S Hestmanden og krigsseilerne.
Hestmandens venneforening ble stiftet 5. mai 2012 og har siden den gang holdt det gående med ukentlige dugnader. Foreningen har mange medlemmer og et knippe av disse er særlig aktive. Bildet under viser noen av disse.
Venneforeningen har hatt en stor betydning for arbeidet med D/S Hestmanden gjennom de siste årene. Ikke bare stiller venneforeningen med fagkunnskap, men også hjelp til steking av vafler og omvisninger.
Vi i museet er evig takknemlige for det frivillige arbeidet venneforeningen gjør.
For mer informasjon om venneforeningen, og hvordan du kan bli medlem klikk her.
I forbindelse med Vikingting 2019 ønsker vi velkommen til tekstilseminar. Via innlegg og praktiske visninger foretar vi en læringsreise ledet av dyktige foredragsholdere.
Her kan du lese mer om det spennende programmet som er satt opp denne dagen i mai:
11:30 Med ten og sverd. Kvinner og tekstilarbeid i folkevandringstid
Siv Kristoffersen, Professor i arkeologi, UiS (NO)
12:15 Soumakväv från Oseberg- Analys och rekonstruktion
Marie Wallenberg, vever (SE)
Pause
13:00 The puzzling animal – Snartemo II tablet woven band
Randi Stoltz, forfatter/vever (NO) og Maikki Karisto, vever/tekstilkonservator (FI)
13:30 Reflektioner kring den varptyngda vävstolen og rekonstruktion
Lena Hammarlund, vever/uavhengig forsker (SE)
Du får også anledning til å se samtlige vevere i arbeid i løpet av helgen.
Kurs i oppstadvev
Lena Hammerlund holder kurs i oppstadvev 22.-24. mai. Dette kurset har plass til ti deltakere. Kurset koster 2200,- inkl.garn til innslag og renning samt lunch/kaffe i tre dager. Du kan velge om du tar med egen vev eller låner museets vev. Du får mulighet til å kjøpe veven etter kurset dersom du ønsker. Ved stor pågang blir det loddtrekning om hvem som får plass på kurset. Meld din interesse for kurset ved å sende en e-post til Katja Regevik.
Mer om kurset:
Lena Hammerlund er en anerkjent vever, som har vevd blant annet rekonstruksjonen av Norges eldste klesplagg – Lendbreen-kjortelen.
På kurset vil du lære om renning og oppsett av vev, om ullkvaliteter og om ulike vevteknikker. Du bør være fortrolig med garn som materiale og ha noe kjennskap til vev som verktøy.
Her kan du se Lena veve, samt lese om og se mer fra rekonstruksjonsprosjektet av Norges eldste klesplagg – Lendbreen-kjortelen – i regi UiO og Norsk Fjellmuseum.
Vest-Agder-museet har juleverksted og juletreutstilling i teltet på Torvet i Kristiansand hver dag fram til jul. Tilbudet er gratis for alle.
Det er god førjulsstemning på Torvet i Kristiansand for tiden. Kunstisbanen er åpen, julens dufter finner veien ut av markedsbodene, julelysene sprer sitt varme lys, og over alle troner julegrana. Om kvelden kan man oppleve nytt, spektakulært lysshow på domkirkeveggen. Og i det store teltet kan små og store møtes til Vest-Agder-museets juleverksted og julefotografering med Fædrelandsvennen.
Juleverksted
Vi tilbyr nålefilting av julepynt med materialer fra Sjølingstad Uldvarefabrik, og den tålmodige kan flette julekurver på tradisjonelt vis.
Juletreutstilling
I teltet finner du også en utstilling av juletrær med pynt og historie fra ulike perioder: Det er et furutre pyntet etter oppskrift fra Gustava Kielland rundt 1840, slik hun har beskrevet det i sine «Erindringer fra mitt liv». Videre er det et grantre fra tiden rundt 1900 – der tradisjonell og hjemmelaget papirpynt og kaker går sammen med nyere og fabrikkprodusert glasspynt, supplert med glitter, englehår og norske flagg. Videre finner vi et lite tre satt sammen av et kosteskaft og einergreiner og et sjømannstre, som bare er noen kvister med grønne papirstrimler. Det mest pyntede treet er «det amerikanske», et kunstig juletre som bugner av skinnende pynt i grønt, rødt og gull. Det er også to trær som viser pyntetrender i 2018, levert av to av byens butikker.
Ta turen innom teltet i førjulstida!
Åpningstider:
Mandag-fredag: 14-19
Lørdag: 12-18
Søndag: 14-18
Siste åpningsdag er lille julaften, søndag 23. desember.
Setesdalsbanen ønsker God jul og Godt Nyttår! Vi ser fram til sesongen 2019 og håper mange av dere velger å ta en reise tilbake i tid med oss.
Planleggingen av sesong 2019 er i full gang. Arbeidet på verkstedet foregår jevnt og trutt gjennom de månedene det ikke kjøres passasjertog. Rutetabellen for 2019 er også klar, den kan dere finne her. Årets skole- og barnehagekjøring vil foregår i midten av juni. Send gjerne en epost til oss dersom du ønsker mer informasjon når tida for påmelding til dette nærmer seg.
Som en liten julehilsen fra oss til dere, legger vi ut en digital fortelling om da Juletoget mellom Byglandsfjord og Kristiansand ble stående fast i snøen for langt over hundre år siden… (klikk på bildet). God Jul alle sammen!
Denne julehistorien er hentet fra boka «Fra gamp til damp» som ble utgitt i 1996 da Setesdalsbanen fylte hundre år.
Jula nærmer seg atter en gang, og det er på tide å se tilbake på hvordan de norske krigsseilerne opplevde krigen utenfor Norge under andre verdenskrig
For mange av sjøfolkene var nok julefeiringen vanskelig og tung i disse årene. Mange tenkte nok tilbake på de der hjemme og hvordan de hadde det i det okkuperte Norge. Hele fem julefeiringer måtte de tilbringe ute, etter at deres hjemland Norge var blitt okkupert 9. april 1940. Noen mintes kanskje kameratene de hadde mistet på havet dette året, andre undret seg over om det neste året ville bringe dem fred.
Den første julen med et okkupert Norge var nok ekstra spesiell for de norske sjøfolkene. En komité av kvinner i New York samlet seg for å gjøre julen lettere for sjøfolkene den andre julen krigsseilerne måtte feire utenfor Norge. De ønsket å gi sjøfolkene en julegave, og minne dem på hvor viktig deres innsats var. Komiteen ble hetende Norwegian Seamen’s Relief Inc. Komiteen samarbeidet med Den norske sjømannsmisjonens kirker. Nortraship stilte med kontorer slik at pakkene og organiseringen av utsendingene kunne gjøres her. Det var blitt sendt ut i overkant av 6400 pakker i desember 1941. Flere skulle også bli sendt i tiden etterpå.
Her er et direkte sitat fra en sjømann som fikk en slik julegave. Sitatet er hentet fra Meddelelser fra Skipsfartsdirektøren 25. desember 1941:
«Fjordaas», 28/12-1941
Tusen takk for julepakken, som jeg mottok ifra Dem. De kan tro det er moro å få en julepresang på juleaften. Alle mann om bord var borte i salongen og fikk hver sin pakke. Vi hadde julen i sjøen, fint vær, stjerneklart og måneskinn og varmt. Det er jo ikke som den julen en er vant med hjemmefra, men jeg håper at det ikke blir lenge før vi får en ekte norsk jul igjen. Jeg syntes det eneste jeg lever for nu er når jeg skal sette mine ben på norsk jord igjen. Vi får leve i håp på at det ikke skal bli så lenge til. Så får De ha det så bra, og et riktig godt nytt år ønsker jeg dem.
Julen 1941 ble det også utgitt julehefter som alle sjøfolkene skulle få. Juleheftet var en gave fra Nortraship og ansvarlige for produksjon og distribuering var Informasjonskontoret i London. Julehefter til sjøfolk ble også produsert i Brasil og sendt rundt til sjøfolkene.
På radioen fikk sjøfolkene også servert julestemningen og oppmuntrende ord. Juleaften 1940 ble det sendt et juleprogram over radio fra Sjømannskirken i Brooklyn. Her fikk noen av sjøfolkene fikk hilse hjem. Det ble også sunget norske julesanger. Mange sjøfolk fikk kanskje dette med seg. Juleprogrammet finnes i dag digitalt tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets hjemmesider. For å høre programmet, klikk her. Skipsfartdirektør Øivind Lorentzen hilste også til de norske sjøfolkene over radio julen 1941. For å høre hans julehilsen, klikk her.
Julefeiringen var nok svært forskjellig for sjøfolkene avhengig av hvor de befant seg. I Meddelelser fra Skipsfartsdirektøren 22. februar 1942, kan vi lese en sjømanns julefeiring:
Kjære…..
Herved vil jeg av hele mitt hjerte takke dig for den flotte julegaven. Det er den vakreste av alle de vakre julegavene jeg har fått, og en mer velkommen julegave er vel næsten ikke blitt mottatt. Så skal De ha all ære av den. Tusen takk.
Jeg vil med det samme fortelle dig litt av hvert som kanskje kan ha litt av interesse.
Juleaften hadde vi langt inne i jungelen et sted nede i Syd-Amerika, og vi var så heldige at vi lå ved land. Stuerten og jeg rigget op et stort bord på midtskips, som hele mannskapet skulde spise ved. Klokken 6 samlet skipets kaptein alle mann til bords. Så holdt han en liten kort tale før de begynte å spise. Men da skal jeg hilse dig og si at det blei fart på stuerten, for her gikk det unda. Åtte fat med kalkun blei tømt på et blink. Da sier kapteinen at det er bare å spise, for vi hadde over 36 pund kalkun til 25 mann. Men gutta måtte si stopp før alt var fortært. De klarte ikke mer enn 30 pund, men det var en god jobb allikevel syntes de alle, og de følte sig alle mette, og det kunde de nok ha grunn for.
Etter middagen var det en pause på to timer, så samledes vi igjen der oppe og nå var det kaffe med likør og punch. Da det var spist og drukket, samlet vi sammen dekktøi og ryddet op. Så blei det sunget, talt, utdeling av julegavene og opvisning i litt av hvert, helt klokken 12.
Dette er min tredje jul ute, og jeg tror jeg trygt kan si det er min alle morsomste.
For de sjøfolkene som befant seg i London på juleaften, kunne de være med på en storstilt julefeiring i regi av Sjømannskirken. For mange sjøfolk var det nok noe helt spesielt å kunne feire julen i land og ikke minst med en norsk kirke, hvor de norske tradisjonene ble videreført. Bildet under er tatt under feiringen i 1943. Omkring 1 500 mennesker var til stede på julefeiringen i London. Vil du høre radioinnslaget fra julefeiringen i Sjømannskirken i Brooklyn i 1943, klikk her.
Julefeiring i regi av Sjømannskirken i London.Foto: Riksarkivet, NTBs krigsarkiv.
Noen sjøfolk valgte å bidra til julefeiringen med egne dikt, under er ett eksempel på nettopp dette innsendt fra maskinist Einar Endresen. Diktet er sendt inn til avisen Nordiske tidende, og publisert 24. desember 1942.
D/S Hestmanden – Norsk krigsseilermuseum ønsker alle en god jul og ser frem til et spennende nytt år!
Juletreet, slik vi ser det hos familien Sundt i Farsund omkring 1900, har for lengst blitt en selvfølgelig del av jula, men denne tradisjonen er yngre enn mange andre juletradisjoner.
Julaften 1914 skrev avisen Agderposten at «juletræskikken for Norges vedkommende kun [er] 50-60 år gammel; men i løpet av knapt en menneskealder har den vundet hævd rundt om i by og bygd, i den fattige husmandsstue saavel som i den rike herregaard».
Avisen Agderposten 24. desember 1914.
I andre halvdel av 1800-tallet fikk juletreet sitt virkelige gjennombrudd i Norge. Norsk Folkemuseums bok Juletreet i Norge fra 1953, basert på innsamla materiale fra Norsk etnografisk granskning (NEG) om juletreet, gir et bilde av juletreets inntog. Da var det fortsatt mange som huska første gang de så, eller hørte om, et juletre. Deres første møte med juletre varierte stort, noen nevnte grantre liknende de som brukes i dag, mens andre fortalte om furugreiner spikra til veggen, eller ei grein fra ei rogn eller bjørk festa til en sengestolpe.
Forløperen til dagens juletretradisjon kommer fra tyske områder. De første skriftlige opplysninger om pynting av tre og kvister er fra 1500-tallet. Tre ble da pynta i forsamlingslokaler, særlig knytta til håndverkslaugene. Høsting av treet etter jul var en viktig del av tradisjonen, for pynten var i stor grad spiselig.
I 1554 innførte byen Freiburg i Sør-Tyskland forbud mot hogging av tre i byskogen, og i en naboby fikk innbyggerne i 1561 pålegg om kun å hugge ett tre til jul. Slike forskrifter indikerer at juletreet var godt innarbeida i disse områdene. Hodne skrev i Jul i Norge om kilder fra Strasbourg i Alsace, fra 1605, som fortalte om pynting av grantre i stuene, med roser utskåret av papir, med epler, flate kaker og flittergull. Han skrev også den første pålitelige kilde som forteller om lys på treet er fra Strasbourg, i 1765. Dagens grenseområde mellom Tyskland og Frankrike regnes derfor som det moderne juletreets opprinnelsessted.
Det var først på 1800-tallet at juletreet kom til Norge. De første skriftlige kilder som forteller om juletre i Norge, er fra Oslo, hvor fengselsdirektør Richard Petersen (f. 1821) fortalte om et juletre han huska fra sin barndom. Richard Petersens far var fra Kristiansand, men flytta til Oslo og ble seinere både statsråd og regjeringsformann. Dette var en familie som tilhørte det øvre sjikt av samfunnet. Juletreet hos familien Petersen er det eldste kjente omtalte juletre i Norge, og det var faktisk av den eksplosive sorten!
«Træet var stort, ved Foden af samme stod to Kjelker og paa hver Kjelke en liden ladt Metalkanon, som blev afskudt, idet vi Børn kom ind. Den Idee fandt vi ikke saa morsom, da det skvat i os, hver Gang Kanonerne blev afskudt, og det blev de i Løbet af hele Aftenen. I Toppen stod en Linedanser.»
Juletre med ladde kanoner og linedansere i toppen ble aldri noe tradisjon i Norge. Andre kjente norske beskrivelser av juletrær før 1850 kommer faktisk fra Agder, og noen av disse minner mer om dagens juletre.
«I syntes, den var smuk og lystelig at se. Juletræet vel besat med hjemmestøbte Lys, bestrøet med store, gule og hvide Evighedsblomster fra Haven, prydet med Silkebaand og Perler fra mine Pigedage og med Søster Saras smukke, lange og brede Silkebaand, behængt med Æbler, Guirlander af Rosiner trykne på Traad og Mandler i Papirnet og forsynt med simple hjemmearbeidede Gaver (det fandtes sjelden andre)»
Lyngdal Præstegaard. Foto: Wilse, 1929. Eier Norsk Teknisk Museum.
Dette er Gustava Kiellands beskrivelse av hvordan barna lot seg begeistre av juletreet de hadde på prestegården i Lyngdal rundt 1840. Gustava Kielland (f. 1800) er mest kjent for å ha starta landets første misjonskvinneforening i 1843, men under tida som prestefrue i Lyngdal (1837-1854) innførte hun også et av landets virkelig tidlige juletre til vårt distrikt. Hun skal ha fått ideen om juletre fra sin bror som bodde i Danmark på den tida. Ikke bare tok hun juletre i hus, hun arrangerte også juletrefest for barn og skrev julesangen «O jul med din glede» til bruk på disse festene. Gustava Kielland har i tillegg fortalt fra julefeiring i sin egen barndom, men da var det verken juletre eller julegaver.
Næs Jernverk på 1840-tallet. Eier Næs Jernverksmuseum.
Et anna tidlig juletreminne er skildra i et brev fra 1842, sendt fra Næs Jernverk utenfor Tvedestrand. Jørgen Moe (f. 1813) er mest kjent som eventyrsamler, teolog og forfatter. I 1842 var han huslærer for barna hos familien Aall på Næs Jernverk. Et brev Moe sendte dette året, omhandla juletreet. Dette var et fremmed fenomen, som han beskrev slik:
«Vi træde inn gjennem et Par Kabinetter i den store Spisesal – der står Juletræet – en amerikansk Gran, der hæver sig fra en med Draperier forziret Platform, i en straalende Belysning af Lamper fra Grenene, der i forskjellig farvet Lys sprede et Skjær af broget Pragt om det hele. Se, nu ved Du hvad et Juletræ er!»
I Juletreet i Norge fortelles det at samfunnsforsker Eilert Sundt skal ha tatt skikken med juletre med seg hjem til Farsund: «den gang fantes det verken gran eller furu ved Farsund. Eilert Sundt fikk en snekker til å lage et stativ som lignet et tre og bandt tujagrønt rundt stativet og så ble treet pyntet.»
I siste halvdel av 1800-tallet spredte skikken seg til bredere lag av befolkninga, og rundt 1900 hadde juletre blitt ganske alminnelig i norske hjem. En viss motstand mot treet var det likevel, delvis fordi det ble sett på som hedensk. I Møre og Romsdal skrev en NEG-informant at: «Ein har byrja dyrka ei råfuru». Men mye av motstanden forsvant da flere religiøse symboler ble tatt inn i pynten, og skoler og bedehus tok juletreet inn i sine julefester. En NEG-informant fra Sogn og Fjordane skrev at: «den grøne grani skulde halde uppe ei levande von i barnehugen um å få koma til Jesus.»
Juletrefester ble vanlig mot slutten av 1800-tallet. Annonse i Lister og Mandals Amtstidende, 14. desember 1886.
Annonse i avisen Den Lille Samler 29. desember 1908.
I NEGs innsamling av juletretradisjoner i 1950 finner en 14 svar fra Vest-Agder. De aller fleste informantene fortalte at juletreet kom til våre trakter i 1870- og 1880-åra, og at treet først kom i privathjem, og seinere på skoler og i forsamlingshus. I 1950 sier flere at juletreet ikke ennå hadde kommet inn i de lokale kirkene.
En informant fra Mandal fortalte at juletreet trolig kom i bruk i våre områder omkring 1870. Han fortalte også at juletrepynten var «spiselige saker: Kroner, kakemenn, kakekoner, samt nøtter og annet i korgene, og ellers annet spiselig.» En informant fra Spangereid fortalte om liknende pynt som dette, men at kakefigurene også var fisk og fugler. Informanten fra Mandal fortalte videre at juletreet som regel var furu, og han fortalte at barna tidligere «plyndra» juletreet mot slutten av jula, da barna spiste det som spises kunne fra treet. Andre steder snakka en om å høste juletreet, men han fortalte at «her på våre kanter er brukt uttrykket plyndre».
På Sånum vokste Søren O. Saanum (f. 1866) opp, og han har også delt minner fra sin barndoms jul. Han fortalte at det ikke var gran på Sånum i hans oppvekst, og at de stort sett søkte til Fiskefjellene for å ta ei småfuru til juletre. Pynten de brukte var selvlagde kurver. De var fylt med nøtter de hadde høsta om sommeren. I tillegg hang de opp søtt sukra bakverk, som hester, fugler, menn, koner, kroner, hjerter og kranser. Lys hadde de også på treet, men ingen klyper, så de surra dem bare fast til greiene.
Amaldus Nielsens maleri «Saanum» fra 1862. Foto: Vest-Agder-museet.
Einar Holmer Hoven (f. 1899) fortalte i boka Slik var vår barndoms hvite by om hans barndoms juletre: «En dag kom de første juletrærne ved de gamle slakterbodene på Fiskebryggen. Det var mest furutrær med en og annen kristtornbusk og et og annet grantre i blant.» De fleste fortellinger om tidligere juletre på Agder sier at det ble brukt furu, noen ganger kristtorn og einer, mens gran ble vanligere seinere.
D/S Lindesnes ved Fiskebrygga i Mandal, ca 1907. Foto: Mandal museum / Vest-Agder-museet.
Folkloristen Knut Liestøl (f. 1881), fra Åseral, har fortalt at det første juletreet han huska var laga av trepinner og pynta med papir. En NEG-informant fra Åseral fortalte at juletreet ble bragt til bygda av presten: «Prosten Seip kom med juletreet då han var prost her i Åseral kring 1885 og frametter. Han bad inn konfirmantene i julen og då hadde han juletre». Prestens juletre var ei gran, og ifølge informanten ble stort sett bare gran brukt i Åseral. Hun fortalte videre at de første juletrea i bygda kun hadde ett lys, og det stod i toppen. I tillegg skal trea ha vært pynta med papirkorger og lenker av egg hvor innmaten var blåst ut og skalla var farga i «ymse slags fargar».
En NEG-informant fra Laudal fortalte at «Lys [ble] altid brukt. I 80-årene små heimestøypte talglys, et eller 2-3. […] Hovedtingen og det vigtigste er og har vært lysene. Høgdepunktet på feststemningen er og var når lysene tennes». De fleste fortalte om hjemmestøpte lys av talg fra dyr, sauetalg skulle gi de hviteste lysene. Bruk av hvite lys til jul har vært tradisjon langt tilbake, og denne ble altså tatt inn i juletretradisjonen. I Norge ble det brukt levende lys på treet til langt utpå 1900-tallet. Brannfaren var åpenbar og lysene var sjelden tent lenge av ganga. Fra rundt 1930 kom det prisgunstige elektrisk juletrelys på markedet. Hva en hadde i toppen av treet, varierte. Det kunne være stjerner, spyd, engler, lys og helligtrekongerlys.
Mot slutten av 1800-tallet begynte butikkene å annonsere juletrepynt, som Thv. Poulsens annonse i Lister og Mandals amtstidende i desember 1886: «Til juletre anbefales lys, små flagg og annen pynt etc.». I samme avis annonserte I. M. Isaachsen & Co. med: «netopp i dag hjemkommet stort og smukt utvalg av drops sukkerbagverk og engelske kjeks, egnet til å henge i juletrær, konfekt, fiken, rosiner, krakmandler, spanskenøtter, varanøtter.»
I. M. Isaachsen & Co annonserer i Lister og Mandals Amtstidende, desember 1886.
I 1892 skrev Sophus Tromholt artikkelen «Hvorledes man pynter et juletræ». Tromholts beskrivelser av 1800-tallets juletrepynt forteller mye om den tids idealer for juletre. Han anbefalte å pynte et «stort, velvokset og fyldigt grantræ, der naar fra gulvet til loftet (taket)», for som han selv skrev: «furutre tager sig ikke godt ud, og man vil med dem trods al umage neppe kunne opnaa noget for øiet fuldtud tilfredsstillende resultat.»
I følge Sophus Tromholt burde man ha 40-50 hvite liljer på et tre som gikk fra tak til gulv. Foto: Mandal museum.
Han fortalte videre at man skulle pynte med ting som hadde til hensikt å pryde treet, og presenterte deretter nøyaktige beskrivelser av liljer, sommerfugler, gullkuler og lenker i papir. I tillegg kom gull- og sølvstjerner lenka sammen med silkebånd, gullforgylte hassel- og valnøtter, hjemmelagde remser med flagg, kremmerhus i smukt papir, papplykter med farga glass, glassprismer fra lysekronene, forgylte epler og gulrøtter og bunter av lange, smale stykker gull- og sølvtråd. Og på toppen skulle en tolvstrålende stjerne i gullpapir plasseres, for den var «særdeles smuk og taaler at betraktes fra alle sider». Ja, hele treet skulle være så «smukt» at det kunne stå midt i rommet og ta seg like godt ut fra alle sider.
I 2018 ble juletreet på Mandal museum pynta med store deler av pynten Tromholt beskriver. Vi har tolvstrålende gullstjerne,forgylte nøtter, liljer, gullkuler, lykter og sommerfugler i papir, lenker i silkepapir, guirlander med gull- og sølvstjerne på silkebånd, tynne sølv- og gulltråder. Av sikkerhetsmessige grunner valgte vi elektriske lys. Foto: Gunhild Aaby, Vest-Agder-museet.
Det var nok få, om noen, av Mandals tidlige juletre som var smukke nok etter Tromholts standard. De første juletrea i Mandal og omegn var langt enklere, men gleden og stoltheten over et juletre var nok minst like stor. En tok det en hadde, og var fornøyd med det. La oss derfor avslutte med en NEG-informant fra Hordalands første minne om et juletre:
«Det fyrste joletre eg kan minnast, var ei gren av ei or som far feste i ein liten skammel og feste nokre talgljos-stubbar på til lys. Eg hugser ikkje til det har vore slik jubel kring joletre seinare i min heim som ved mitt fyrste joletre av ei oregrein.» (Weiser-Aall)
Kilder:
Hodne, Ørnulf. «Jul i Norge: Gamle og nye tradisjoner». 1996.
Holmer-Hoven, Einar. «Slik var vår barndoms hvite by». 1946.
Kielland, Gustava. «Erindringer fra mitt liv». 1882 (4. utg. 1996)
Mellby, Anne Lise. «Jul i Norge». 1995.
Norsk etnologisk granskning (NEG) nr. 18, Agder: «Juletre og julehalm». 1950.
Saanum Søren O.: «Julen i 70-80 årene. Søren O. Saanum forteller fra sin barndom».
Tromholt, Sophus. «Hvorleden man pynter et juletræ». I magasinet «Julegodter for børn»1892.
Weiser-Aall, Lily. «Juletreet i Norge». 1953. Norsk Folkemuseum
Internett:
«Julesangenes historie» fra forsking.no
Biografier fra Store norske leksikon
Aviser:
Agderposten, 1914
Den lille samler, 1908
Lister og Mandals Amtstidende, 1886
Foto av familien Sundt i Farsund fra omkring 1900. Eier: Norsk Folkemuseum.
Vest-Agder-museets nye museumsbygg i Nodeviga er nominert til prestisjetung arkitekturpris allerede før det er realisert! Arkitektfirmaet Helen & Hard er nominert til pris innenfor temaet «Fremtidige kulturbygg» under årests World Architcetural festival.
World Architecture Festival er et årlig arrangement som kårer de beste arkitekturprosjektene blant innsendte bidrag fra hele verden.
De utvalgte prosjektene viser bredden i dagens norske arkitektpraksis. – Dette er helt uten sidestykke. Dette bekrefter den store interessen for norsk arkitektur ute i verden akkurat nå, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA) (se pressemelding i link).
NAVET (Vest-Agder-museets nybygg) er ett av disse, og pryder også forsiden på den norske pressemeldingen:
Vest-Agder-museet IKS sin netbutikk (VAM Nettbutikk) leveres gjennom en ferdig E-handelsplatform levert av Shopify.com Shopify.com eies av Shopify INC. (Canada) og tjenesten er levert gjennom deres datterselskap Shopify International Ltd. (Irland)
Personopplysninger og kredittkortinformasjon som registreres lagres og behandles av Shopify.com og vi lagrer ikke slike opplysninger i vår nettløsning eller i våre systemer utenfor denne E-handelsplatformen. Vest-Agder museet benytter kun opplysningene du oppgir i forbindelse med kjøp i nettbutikken til formålet å levere de varer og tjenester du har bestilt.
Vestagdermuseet har inngått en databehandleravtale med Shopfiy INC. som sikrer at dine opplysninger skal lagres forsvarlig og ikke misbrukes til andre formål. (https://www.shopify.com/legal/dpa)
Forøvrig gjelder Shopify.com sine vilkår og personvernpolicy for data og opplysninger som samles inn i forbindelse med kjøp (disse finner du på lenkene som ligger nederst på siden ved utsjekk og betaling av varer eller tjenester du bestiller)
Mandal blir ofte kalt «Den lille byen med de store kunstnerne». I museet finnes arbeider av Adolph Tidemand, Olaf Isaachsen, Amaldus Nielsen og Gustav Vigeland, som alle er født i Mandal. Mandal museum holder til i Andorsengården, byens mest prominente kjøpmannsgård, oppført 1801-1805. Museet har gode utstillinger om byens tidlige sjøfart og eldre fiskeri på Agder-kysten. Vigeland hus, barndomshjemmet til kunstnerbrødrene Gustav og Emanuel Vigeland, er også en del av Mandal museum.
Museet har åpent alle dager i perioden 20. juni til 15. august. Resten av året er museet åpent under arrangementer og for bestilte grupper. Ta kontakt for å bestille byomvisning eller omvisning i museet. Mer info her.
Kommende arrangementer:
Programmet blir oppdatert med små og større arrangementer.
Vinterferieaktiviteter Vigeland hus
18. og 21. februar kl. 11-15
Grafikkverksted og omvisning
Påskeaktiviteter Vigeland hus
24.-25. april kl. 12 – 16
Grafikkverksted og omvisning
Onsdag 20. juni: Sommersesongen starter på Mandal museum og Vigeland hus
I flere år har Sjølingstad Uldvarefabrik gjennomført skoletilbud for 8. trinn om den industrielle revolusjon gjennom Den kulturelle skolesekken i fylket. Ved å besøke den levende museumsfabrikken, et teknisk-industrielt kulturminne, skal elevene skal få kjennskap til den industrielle revolusjonen og viktige utviklingstrekk som følge av den.
Hver klasse har opplegg hver for seg og bytter aktivitet etter å ha spist matpakker.
Klasse 1: Omvisning i fabrikken, der det gis en historisk innføring samtidig som elevene følger arbeidsprosessene og ser maskinene i bruk.
Klasse 2: Omvisning til demninga og i kraftstasjonen. Praktiske oppgaver om kraft; test av dampmaskiner og vannkraft på vannhjul. Oppgavene løses gruppevis, klassen deles i fire grupper i forkant.
Vi oppfordrer elevene til å skrive en liten rapport om besøket, gjerne ved å lage ei digital utstilling som kan publiseres på fabrikkens og/eller skolens nettsider.
Oppleggene er våren 2019 et tilbud til 8. trinn i Lindesnes, Mandal, Søgne, Lyngdal og Marnardal i periodene 22. januar og fram til vinterferien. Det er mulighet for andre klassetrinn å melde seg på mars. Ta gjerne kontakt med oss.
Frimodighet med etterspill – Nicolai Wergeland i meningskap og rettsstrid, er skrevet av førstearkivar Roger Tronstad. Boken blir utgitt av Vest-Agder-museet januar 2019.
Etter at Nicolai Wergeland i slutten av 1814 hadde kommet med ytringer som provoserte, måtte han stille i retten i Kristiansand året etter. Motparten, juristen Wincents Lassen Sebbelow, trakk blant annet fram lovbestemmelser om dødsstraff når man ytret seg slik som Wergeland.
Nicolai Wergeland malt av Hans Heyerdahl . Eier Stortingets kunstsamling.
Boken omhandler den litterære feiden som Wergeland var involvert i, og drøfter ytrings- og trykkefriheten i rettslig perspektiv i årene rundt 1814.
Ytringsfriheten diskuteres kanskje mer i dag enn noen gang tidligere, og i lys av dette er boken svært dagsaktuell.
Vest-Agder-museets utgivelse av boken er kan sees i sammenheng med vårt nye museumsbygget som det jobbes iherdig med å få realisert på Odderøya. Her skal museet presentere historier om mennesker som har preget byen i fortid og samtid – i tråd med museets slagord «vi forteller DIN historie».
Boken lanseres torsdag 31. januar 2019 klokka 14:00, 3. etasje Vestre Lasarett på Odderøya. Arrangementet er gratis. Enkel servering og salg av boken til lanseringspris.
Program:
Velkommen ved leder for fagseksjonen Kathrin Pabst.
Presentasjon av prosjekt og forfatter ved bokens redaktør Jan Henrik Munksgaard.
Om boken og arbeidet med den ved forfatter Roger Tronstad
Roger Tronstad er ansatt som førstearkivar i Arkivverket, med arbeidssted Statsarkivet i Kristiansand. Denne boka er skrevet som et privat fritidsprosjekt gjennom flere år og gis ut av Vest-Agder-museet med støtte fra Vest-Agder fylkeskommune. Den er del av museets publikasjonsserie Kulturhistoriske refleksjoner – ny viten.
I 2019 er det 150 år siden Gustav Vigeland ble født i Mandal. Dette markeres både lokalt og nasjonalt!
Foreløpig informasjon om jubileumsprogrammet på Mandal museum og Vigeland hus:
Vinterferieaktiviteter i Vigeland hus 18.-20. februar kl. 11-15: Grafikkverksted hele dagen (kr 50). Omvisninger i huset kl. 12 og 14 (Pris: kr 100 for voksne, 40 for barn, 220 Familie. Vest-Agder-museets årskort gir gratis omvisning).
Bursdagsfeiring på Vigeland hus 11. april
– Barnehager inviteres på dagtid
– Kl. 18: Vigeland-vandring fra Andorsengården til Vigeland hus (fri entré)
– Kl. 19-20: Kake, kaffe, åpent hus og informasjon om program i jubileumsåret på Vigeland hus
Historiekveld 12. mars: Historiekveld på Mandal museum (Andorsengården) kl. 19: «Gustav Vigeland i Mandal» (fri entré)
Påskeaktiviteter 13. og 14. april: kl. 12-16: Grafikkverksted hele dagen (kr 50). Omvisninger i huset kl. 13 og 15 (Pris: kr 100 for voksne, 40 for barn. Vest-Agder-museets årskort gir gratis omvisning)
Utstillingsåpning 19. juni: Utstillingsåpning Vigeland hus kl. 18. Mer info kommer.
Sommeren 2019:
Bli med på vandring «I Gustav Vigelands fotspor i Mandal»: Tirsdager og søndager kl. 15 fra og med tirsdag 25. juni til og med tirsdag 6. august. Oppmøte Andorsenhagen. (Pris: kr 100 for voksne, 40 for barn. Vest-Agder-museets årskort gir gratis omvisning)
Høsten 2019:
Mulig å bestille skoleopplegget «Kreativt treskjærerverksted» eller grafikkverksted.
Høstferieaktiviteter i Andorsengården med Vigelandfokus: 30., september, 1. oktober, 2. oktober kl. 11-15.
Mulig å bestille vandringa «I Gustav Vigelands fotspor i Mandal» for grupper hele året (innenfor ordinær arbeidstid kr 1400, utenom ordinær åpningstid kr 2000 pr. gruppe)
Det blir aktiviteter for hele familien på museumsfabrikken i vinterferien. Vi har åpent 18.-22. februar kl. 11-15 . Du kan snekre fuglekasse eller delta på ullaktiviteter.
Vi tenner bålpanna på utsiden av fabrikken, inne blir det enkel kafe.
Museumsbutikken er åpen. Her har vi noen ekstra gode tilbud på bøker.
Omvisning for barn kl. 13 alle dager.
Priser:
Omvisning kr 100/40, familie 220. Gratis omvisning med årskort.
Sitteunderlag kr 50 per stk.
Fuglekasse kr 100 per stk.
Det blir også vinterferieaktiviteter i Vigeland hus 18.-20. februar kl. 11-15: Grafikkverksted hele dagen (kr 50). Omvisninger i huset kl. 12 og 14 (Pris: kr 100 for voksne, 40 for barn, 220 Familie. Vest-Agder-museets årskort gir gratis omvisning).
Sjølingstad ligger 8 km vest for Mandal – følg skiltet fra E-39
Velkommen til en inspirerende strikkelørdag med bokpresentasjon, minikurs og visning av strikkeplagg.
Strikkedesigner Wenche Roald har laget nye oppskrifter på strikkeplagg til hele familien – fra kofter og gensere til luer, votter og babytepper. Plaggene er basert på Annichen Sibbern Bøhns diagrammer fra klassikeren «Norske strikkemønstre» fra 1929.
Program
12.00 Dørene åpnes.
12.30 Wenche Roald presenterer boka Inspirerende norske strikkemønster. Hun forteller om valg av mønster, garn og teknikker og viser plagg fra boka.
Minikurs: Lær mosaikkstrikk. Strikk pulsvarmere/mansjetter basert på mønster fra boken. Ta med strømpepinner nr. 2 og 15 g garn i to farger med god kontrast: Hillesvåg Huldra, Rauma lamull eller lignende
14.00 Lunsj (serveres i kafeen)
15.00 omvisning i fabrikken ved Sylvi
Pris: Inngang kr 100, lunsj kr 200 (kyllinggryte) Info om kjøp av billetter kommer.
Sjølingstad ligger 8 km vest for Mandal – følg det brune skiltet fra E-39
Selbuvotter. Foto: Sara JohannessenRosekofter alle farger. Foto: Sara JohannessenSelburosekofte og rosa kløverengkofte. Sara Johannessen
Ønsker du lære deg å veve tekstiler fra jernalder? Nå har du mulighet å dra på læringsreise sammen med noen av de beste vevere i Norden.
På kurset vil du lære om renning og oppsett av vev, om ullkvaliteter og om ulike vevteknikker. Du bør være fortrolig med garn som materiale og ha noe kjennskap til vev som verktøy.
Lena Hammarlund er spinner og vever utdannet i Väfskolan i Borås. Hun har arbeidet med analyser og rekonstruksjon av arkeologiske tekstiler siden midten av 1990-tallet og har bland annet vevd stoffet til Lendbreen tunika, Norges eldste klæsplagg. Hun holder hver sommer en 1 ukers kurs i vevning på oppstadvev på Grebbestad Folkhögskola.
Marie Wallenberg har studert veving på Sätergläntan Institutet for slöjd och hantverk og har vevd på oppstadvev siden 2013. Hun studerer for tiden på lederutdannelsen i sløyd og kulturhåndverk på Göteborg Universitet og om sommeren jobber hun som vever på Lofoten Vikingmuseum. Hun interesserer seg for mønstrede tekstiler og har bland annet analysert og vevd soumaktekstil fra Osebergskipet.
Marie vever åkle. Foto @withinthenorth
Kurset har plass til ti deltakere. Kurset koster 2200,- inkl.garn til innslag og renning samt lunch/kaffe i tre dager. Du kan velge om du tar med egen vev eller låner museets vev. Du får mulighet til å kjøpe veven etter kurset dersom du ønsker. Ved stor pågang blir det loddtrekning om hvem som får plass på kurset. Loddtrekning foretas 15.februar.
Sigrid Kjetilsdotter Jore har lært av dei store frå ho var lita, og er no ein stø tradisjonsberar og formidlar av både kvedinga og gangardansen frå Setesdal.
Sigrid er fulltidsmusikar, stillar i A-klassa, eliteklassen i vokal folkemusikk når ho deltek på tevlingar i folkemusikk. Ho har lært vekk den sosiale setesdalsgangaren fleire stader i Latvia, Estland og USA, så det vert nok moro på Tingvatn òg skal du sjå!
Arrangementet er ein del av Tingvatn fornminnepark si månedlege programrekkje «Museumsaften».
Inngang for konsert med Sigrid K. Jore kr. 250 inkludert servering.
Antall billetter 50. Påmelding på sms til 9779 04 03.
