Langåen bro, anno 1911, ble mandag 24. februar 2016 løftet på plass etter å ha blitt restaurert og overflatebehandlet ved Boss industri og mekaniske verksted.

Det var da ni år og 19 dager siden den ble fjernet fra bro-fundamentet like nord for Røyknes stasjon, som i dag er endestasjon for museumsjernbanen. Merkedagen ble feiret med kake og pressebesøk, og mange av de involverte i restaureringsarbeidet fulgte sammen med lokale bygdefolk  med på løftearbeidet da den rundt 8 m lange broen broen ble heist på plass med kranbil i morgentimene.

Les innlegget fra Fædrelandsvennen her: http://www.fvn.no/lokalt/vennesla/Royknes-fikk-broa-tilbake-2971275.html

Vest-Agder-museet jobber for tiden med et større dokumentasjons-, formidlings- og utstillingsprosjekt om fattigdom i et historisk og samtidig perspektiv, med særlig fokus på hvordan det er å være fattig på Sørlandet i dag. Prosjektet heter «Ikke bare greit? – om å være fattig på Sørlandet» og skal blant annet munne ut i en publikasjon og en vandreutstilling. I sine samlinger har museet har mange gjenstander som kan knyttes til fattigdom. Her skal vi presentere en av dem.

Innsamling av penger i kirkekollekt til inntekt for fattige og veldedige formål, har en lang tradisjon bak seg. I Kristiansand museums samlinger finnes en kollektbøsse (VAF00233), også kalt en almissetavle eller fattigtavle, som var i bruk på 1700-tallet. Kollekten er laget i sortmalt tre med en utskåret og dekorert bakplate eller tavle. Bakplaten er dekorert med en malt scene fra Bibelen. Scenen er en fremstilling av Lasarus som ligger foran porten til den rike mann. Lasarus er omringet av hunder som slikker sårene hans. I et panel ovenfor vises Kristus på korset. Nederst i høyre hjørne er det skrevet «Luc. 16″ som henviser til historien i Bibelen scenen illustrerer. Almissetavlen er ved en innskrift datert til 1722.

Foto: Tonje Tjøtta.

I Lukas-evangeliet, kap. 16, vers 19-31, fortelles det om den rike mann og den fattige Lasarus. Den rike mannen hadde flotte, luksuriøse klær og satt seg hver dag til bords ved et festmåltid. Lasarus satt derimot utenfor porten til den rike mann i håp om å få det som falt fra den rikes bord. Mens han ligger der kommer det hunder som slikker hans sår. Etter de begge var døde fikk Lasarus sin belønning i himmelen for alt det vonde han hadde lid mens han levde, mens den rike mannen ikke fikk en like heldig skjebne.

Lasarus fra Lukas-evangeliet[1] er forbundet med fattige eller syke mennesker, spesielt spedalske. Skikkelsen er opphavet til det italienske ordet «lazzarone» som betydde en «fattig, spedalsk person». «Lazzarone» ble senere til det norske ordet «lasaron». Ordet er lite brukt i dag, men betyr en som er syk eller fattig.

Flere lignende almissetavler er publisert på Digitaltmuseum. En av dem tilhører Norsk Folkemuseum (NF.1902-0184), men bærer påskriften «1741 Christiansands Fattiges Tavle» og har vært brukt i Bykle, Aust-Agder. Etter reformasjonen var skikken at det skulle være to almissetavler, én hvor inntektene skulle gå til kirken og én hvor inntektene skulle gå til de fattige. Fra 1600-tallet av hendte det også at det på kongens bud ble sendt rundt kollektbøsser hvor inntektene skulle gå til spesielle formål.

Foto: Tonje Tjøtta.

Mye av omsorgen for de fattige var i de første århundrene etter reformasjonen basert på frivillige gaver og veldedig arbeid. Men fra 1741 og utover ble det opprettet fattigkommisjoner i de større byene i landet. Kristiansand fikk fattigkommisjon i 1786. Etter hvert overtok det offentlige flere og flere oppgaver knyttet til fattigomsorg.

I dag har vi en velutviklet velferdsstat, men fortsatt er veldedige organisasjoner og gaver en viktig hjelp i arbeidet med å bekjempe fattigdom og hjelpe trengende personer. Kollekten har fortsatt en sentral plass i kirken i dag. Etter hvert som bruken av kontanter i samfunnet har gått ned, har flere kirker begynt å tilby muligheten til å gi til kollekt via app, sms eller bankterminal. Nesten 300 år skiller kollektbøssen fra 1722 og dagens smarttelefoner og bankkort. Virkemidlene har endret seg, men formålet er fortsatt mye av det samme.

[1] I Johannes-evangeliet (Joh 11, 1-44) omtales også en annen Lasarus som er en venn av Jesus og som Jesus vekket fra de døde.

Kilder:

http://digitaltmuseum.no

http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/Samler-kollekt-med-bankkort-1775031.html (Hentet 25. februar 2016)

http://www.nrk.no/buskerud/app-for-a-gi-kollekt-i-kirken-1.12782110 (Hentet 25. februar 2016)

http://www.nrk.no/ho/betaler-kollekten-med-sms-1.10868082 (Hentet 25. februar 2016)

Caprona, Yann de, 2013, Norsk etymologisk ordbok. Kagge Forlag

Norsk historisk leksikon, 2. utgave, 3. opplag (2004)

Lørdag 20. februar holdt Vest-Agder-museet kurs i gjenstandsregistrering for frivillige i Vest-Agder museumslag.

I Vest-Agder finnes det en rekke mindre museer, som blir definert som ubemannede museer. De drives i stor grad på frivillig basis og det legges årlig inn en betydelig innsats fra de frivillige for å kunne holde museene åpne og bevare samlingene de mange museene forvalter. Sist uke samlet rundt 30 frivillige fra ulike mindre museer i hele fylket seg for kurs i gjenstandsregistrering. Ansvarlig for gjenstandsregistrering i Vest-Agder-museet Tonje Tjøtta gikk gjennom hele prosessen fra en gjenstand kommer inn i museets samling, til den plasseres på magasin eller i utstilling. Dette er en prosess som kan ta tid. Gjenstanden skal fotograferes, i noen tilfeller rengjøres, den må merkes med museets nummersystem slik at vi kan finne den igjen senere, den skal pakkes i riktig emballasje og registreres. Vest-Agder-museet har i flere år brukt registreringsprogrammet Primus for å registrer gjenstandene i samlingen. Registrering i Primus er en intern database, men via Primus kan museet publisere gjenstander slik at de blir tilgjengelige for alle på digitaltmuseum.no. Når vi registrerer en gjenstand skrives all infomasjon om gjenstanden, både fysiske beskrivelser, mål, farge og materiale den er laget i, samt historikk, både hvem som har eid gjenstanden, hvem ga den til museet og når den ble laget.

Målet med kurset var å bidra med kunnskap, tips og triks til hvordan ubemannede museer kan starte en digital registrering av gjenstandene, samt vise hvilket utstyr som er tilgjengelig for å best ivareta museumsgjenstandene. De frivillige ved de ubemannede museene gjør en viktig innsats og tilbakemeldingene etter kurset var at dette bidro til mer kompetanse og entusiasme for gjenstandsregistrering.

Lurer du på noe innenfor museumssamlinger eller gjenstandsregistrering, ta gjerne kontakt!

Sett sammen piperensere i morsomme farger til din egen påskehane på Kristiansand museum!

Åpent turområde i friluftsmuseet, utstillingene «Bak fasaden», «Rosemaling i Vest-Agder» og «Hverdagsbilder. Sting for sting». Salg av kaffe, saft og sjokolade.

Åpningstider:

Palmesøndag 20/3 kl. 12-15

Mandag 21/3 kl. 11-14

Tirsdag 22/3 kl. 11-14

Onsdag 23/3 kl. 11-14

Reduserte priser: Voksen kr 60,-, barn kr 30,-.

Det blir påskeaktiviteter på museumsfabrikken for hele familien i år også. Kom og lag fargerike påskefigurer sammen. Kr 40 per person.

Det blir også salg av garn, filt og andre ullvarer. Enkel kafe.

Åpningstider:
Palmesøndag 20. mars kl. 12 – 16.
Mandag 21. mars og tirsdag 22. mars kl. 11 – 15.
Omvisning i fabrikken kl. 13 (kr 80/40)

Kristiansand Museum mottok gjenstander fra den tyske arkitekten Thilo Schoders kontor i Østre Standgate 33 i 2013. Thilo Schoder bodde i Kristiansand fra begynnelsen av 1930-årene og står bak mange bygg i Kristiansand. Gjenstandene er nå publisert i en ny digital utstilling.

Thilo Schoder (1888-1979) ble født i Weimar og tok mesteparten av sin utdannelse i Tyskland under Henry van de Velde. Hans gjennombrudd som arkitekt kom i 1919 og han var en sentral arkitekt på 20-tallet i Tyskland. Sammen med sin norske kone, operasangerinnen Bergljot Brandsberg-Dahl, flyttet han til Norge ved årsskiftet 1932-33. Schoder åpnet etter hvert sin egen praksis i Kristiansand og nådde toppen av sin karriere her i 1940 da virksomheten ble svekket grunnet krigens utbrudd i Norge. I dag regnes han som en av de mest betydningsfulle europeiske arkitekter innen «den nye saklighet» og har flere realiserte bygg, særlig i Kristiansand.

Stempel fra Schoders kontor.

Gjenstandene Kristiansand Museum tok inn i 2013 består av ulike typer kontorutstyr, som for eksempel hans skrivemaskin og telefon, samt hans blyanter, linjaler og passere med mer. Hele inntaket er nå registrert og ligger tilgjengelig på digitalt museum, også som en digital utstilling. Utstillingen kan du se her.

Thilo Schoder er viktig for Kristiansand i og med at han står bak mye arkitektur flere steder i byen. Karakteristiske trekk man kan se etter er avrundede hjørner og balkonger, tydelig inngangsparti, høye rektangulære vinduer satt sammen til horisontale bånd eller grupper, samt enkel geometrisk dekor på inngangsdører. Generelt faller Schoders arkitektur innunder funksjonalismen grunnet fokuset på byggets bruk og hensikt.

Kongens gate 30. Foto: Magnhild Aasen

Aktuelle steder å betrakte hans arkitektur finnes blant annet i Kvadraturen, nemlig: Kongens gate 30 hvor hans bruke av avrundede former er fremtredende (foto), Festnings gaten 34, Østre Strandgate 4 og 39, Henrik Wergelandsgate 1 og 17, samt Skippergaten 55-57. Ved utbyggingen av Hannevik Terrasse hadde Schoder ansvar for reguleringen, og han tegnet flere av husene. For eksempel er Hannevik Terrasse 36 (bygget i 1937-38) typisk, med tydelig inngangsparti og markering av trappeløpet. Husrekken i Oddernesveien, et to etasjers boligkompleks med fire innganger, bør også nevnes. I samme område finnes også Oddernesveien 1 og en-etasjes-huset på hjørnet av Gimleveien og Arenfeldts vei. Flekkerøy skole bør nevnes, samt boliganlegget Solbygg i Agder Allé 4, som er Schoders største arbeid i Kristiansand.

Det er vel verdt å ta en runde for å ta disse byggene nærmere i øyesyn, eller prøv å legge merke til Schoders arkitekturs kjennetegn, særlig avrundende gatehjørner og balkonger, på vandring rundt i Kristiansand.

Kilder

Falch, Frank, «Thilo Schoder i Norge» i Thilo Schoder: Tysk arkitekt i Norge 1932-1979, Nina Stokset Nilsen og Frank Falch (red.), Sørlandets Kunstmuseum, Kristiansand, 2002.

Lorenz, Ulrikke, «En modernistisk arkitekt i Tyskland» i Thilo Schoder: Tysk arkitekt i Norge 1932-1979, Nina Stokset Nilsen og Frank Falch (red.), Sørlandets Kunstmuseum, Kristiansand, 2002.

Østrådal, Erik, «Funksjonalismen» i Trekk fra Kristiansands arkitekturhistorie, Vest-Agder Fylkesmuseum, Kristiansand, 1994.

Tekst: Magnhild Aasen

Visit Sørlandet presenterer besøksmål på Sørlandet. Her finner du lenke til deres kortfilm fra Setesdalsbanen.

En tur med Setesdalsbanen er en ypperlig aktivitet for barnefamilier. På Setesdalsbanen ønsker vi små og store velkommen til en ny tog-sesong på strekningen mellom Grovane og Røyknes.

Du finner årets rutetider i menyen under åpningstider og priser.

Se filmen ved å følge denne lenken: https://www.youtube.com/watch?v=7_Aujcrxpmk

Møtet finner sted i Odderøya museumhavn torsdag 10. mars, kl. 10.00.

Protokoll fra representantskapsmøte i Vest-Agder-museet 10.03.2016

Innkalling til representantskapsmøte 10. mars 2016

Representantskapssak 0516 – Årsmelding og regnskap 2015

Vedlegg 1 til sak 0516 – Årsmelding 2015

Vedlegg 2 til sak 0516 – Protokoll fra styremøte i VAM IKS 24. februar 2016

Vedlegg 3 til sak 0516 – Revisjonsberetning 2015

Representantskapssak 0616 – Styrets vurdering av museets økonomiske situasjon

Representantskapssak 0716 – Regulert budsjett 2016 og økonomiplan 2017-2019

Vedlegg til repr.skapssak 0716 – Budsjett 2016 + okonomiplan 2017 – 2019

Vi gratulerer forfatter Jan G. Langfeldt med nominasjonen til Sturlaprisen 2016 for sin bok om skipsforlis og – havarier i Søgne skjærgård! Boka ble utgitt som del av Vest-Agder-museets publikasjonsserie «Kulturhistoriske refleksjoner – ny viten» og er et imponerende oppslagsverk.

Forlis og havarier har engasjert og berørt befolkningen i mange små lokalsamfunn langs hele kysten fra syd til nord. Alle kjente alle, og sørget med som én familie når noen omkom på sjøen.

Forfatter Jan G. Langfeldt har i flere år samlet beskrivelser av 60 forlis og 34 havarier i Søgne skjærgård som de siste 500 årene har engasjert loser og andre – også offentlige personer – i redningsaksjoner, sjøforklaringer og auksjoner. Få regioner har dokumentert disse ulykkene som var så vanlige ved kysten, så detaljert, og hvordan de engasjerte loser og andre i lokalsamfunnet. Langfeldts bok fremstår derved som unik og som svært relevant for alle som er opptatt av skipsfart og skipsforlis i Norge.

I pressemeldingen skriver Styret for Sturlaprisen at dette er en formidlingspris til en lokal bokutgivelse i Søgne/Songdalen. Formålet er å stimulere til lesing av lokal litteratur, og være en oppmuntring til å gi ut bøker lokalt.

Prisen er oppkalt etter Sturla Ertzeid som var en kulturpersonlighet i Søgne. Gjennom hele sitt voksne liv var han en aktiv og høyt verdsatt kåsør, kulturformidler og forfatter. Han gav ut en rekke lokalhistoriske bøker og hadde en fantastisk muntlig fortellerevne. Sturla ble en folkekjær formidler og fikk Søgne kommunes kulturpris i 1987, Vest-Agder fylkeskommunes kulturpris i 1997 og Kongens fortjenstmedalje i 1992.

De fem nominerte er:

• Jan G.Langfeldt – «Skipsforlis og -havarier i Søgne skjærgård gjennom 500 år»

• Foreningen skolehuset Ny-Hellesund – «ABC – skolehuset i Ny-Hellesund. 1865-2015»

• Are Eivind Brænne – «Sorti in corpore. Mysteriet på Stusvik gård»

• Kai Erland – «Den lille bygda i den store krigen. Songdalen under andre verdenskrig»

• Annemor Sundbø – «Spelsau og samspill. Glansfull ull og lodne skjebnetråder. Myter og refleksjoner»

Vest-Agder-museet gratulerer alle fem forfattere med nominasjonen og ønsker lykke til under utdelingen 7. april i Søgne bibliotek.

Vi lyser ut spennende 100 % stilling som museumshåndverker med særlig ansvar for antikvarisk bygningsvern på Sjølingstad Uldvarefabrik.

Vest-Agder-museet IKS er et konsolidert museum, eid av de 15 kommunene i Vest-Agder samt Vest-Agder fylkeskommune. Museet har rundt 50 ansatte fordelt på 10 besøksmål, fra Vennesla og Kristiansand i øst til Flekkefjord i vest. Felles administrasjon og fagseksjon er lokalisert til Odderøya i Kristiansand. Vest-Agder-museets visjon «Sammen skal vi flytte grenser» innebærer at vi ønsker at museet skal bli et nyskapende museum i bevegelse og utvikling. Museet har stor bredde i sine aktiviteter og tilbud til publikum og arbeider aktivt på alle områder innen moderne museumsdrift.

Sjølingstad Uldvarefabrik

Sjølingstad Uldvarefabrik er en del av Vest-Agder-museet og drives som en levende museumsfabrikk med produksjon av ullvarer på antikvariske maskiner i verneverdige bygninger. Anleggets autentisitet gjør at det står på Riksantikvarens liste over tekniske og industrielle anlegg som skal følges særskilt opp. Fabrikken ble grunnlagt i 1894 og var i ordinær drift fram til 1984. Siden andre halvdel av 1980-tallet har den blitt drevet som museumsfabrikk. Anlegget består av bygninger i tre, teglstein og armert betong. Bygningene er oppført i flere bygningstrinn fra 1894 og fram til 1953. Maskinparken er omfattende og inkluderer maskiner for ullvask, tørking, farging, karding, spinning, tvinning, spoling, veving og etterbehandling. I tillegg har fabrikken kraftstasjon med damanlegg og dampkjele som fortsatt er i drift.
Spennende 100 % stilling som museumshåndverker

Museumshåndverkeren vil ha særlig ansvar for antikvarisk bygningsvern på Sjølingstad Uldvarefabrik. Arbeidsoppgaver vil være tilstandsvurdering, ettersyn og istandsetting av tre- og murerarbeid på fabrikkens antikvariske bygninger, deltakelse i prosjekter tilknyttet overnevnte emner samt ivaretakelse av håndverksmessige tradisjoner tilknyttet det autentiske anlegget. Det vil også være naturlig at det utføres vaktmestertjenester innenfor håndverkerens kompetanseområde. Det forutsettes at alt arbeid følger antikvariske prinsipper og utføres i tett dialog med Fylkeskonservatoren og Riksantikvaren. Bygningshåndverkeren skal bistå ledelsen ved søknad om og rapportering om bruk av midler til Riksantikvaren og andre bidragsytere. Museumshåndverkeren vil samarbeide med museumsfabrikkens vedlikeholds- og produksjonsansvarlige, og vil inngå som en del av museets faglige bygningsvernmiljø gjennom nettverket av håndverkere ved andre avdelinger som jobber etter tradisjonelle restaurerings-, vedlikeholds- og istandsettingsprinsipper. Stillingen vil ha sitt arbeidssted og sine arbeidsoppgaver på Sjølingstad. Avdelingen har elleve ansatte.
Ønskede kvalifikasjoner

• Lærevillig og engasjert håndverker med yrkesstolthet, interesse for og evne til å sette seg inn i fagfeltet
• Fagbrev og/eller erfaring innenfor håndverksmessig fag (tømrer, murer eller liknende)
• Kompetanse på eldre byggeteknikker
• Praksis fra, kunnskap om og forståelse for antikvarisk bygningsvern og bygningshistorie
• Må kunne jobbe både selvstendig og sammen med andre
• Må være allsidig og innstilt på å utføre varierte arbeidsoppgaver
• God skriftlig formuleringsevne
• Sertifikat for personbil er en forutsetning i stillingen

Opplæring vil bli gitt, og det legges til rette for faglig utvikling og spesialopplæring hvor det måtte være nødvendig.

Vi tilbyr en selvstendig og utfordrende stilling i et interessant faglig miljø.  Lønn etter avtale og god pensjonsordning i KLP.
Søknad med CV sendes innen 4. april til:

g.eikeland@vestagdermuseet.no eller til Vest-Agder-museet IKS v/adm.sjef, Odderøyveien 41, 4610 Kristiansand. For ytterligere informasjon om stillingen og faglig innhold; kontakt avdelingsleder Sylvi Sørensen, mobil 415 11 707.

Lista museum, Nordberg fort, har åpent hver dag f.o.m. palmesøndag t.o.m. 1. påskedag kl. 12-16.

Salgsutstilling av Inger Saltaag.

For barna har vi lekekrok og påsketegnebord hver dag. Tirsdag er det eget påskeverksted for barn. Vi lager påskeharer m.m. og tegner, limer og klipper inne i «storsalen». Kr 50,- pr. barn.

Kafeen er åpen, og naturen rundt ligger klar for en påsketur med nydelig utsikt!

Aktivitetshuset i Odderøya museumshavn er åpent 19. – 23. mars kl. 12-16. Bli med på kreativt påskeverksted!

Servering av kaffe, vafler og hjemmelaget kakao. Vi brenner bål ute, så ta med pølser!

Dagens aktivitet:

Lørdag – trykk med sjablonger og fisker på pute, kr 100
Søndag – Bygg din egen trebåt, kr 150
Mandag – lag dine egne buttons, 5 store + nøkkelring kr 65 eller 5 små + nøkkelring kr 50
Tirsdag – Lag din egen båtsekk, kr 100
Onsdag – Grafikkverksted kr 60

Inngangsbillett:
Barn: 40,-
Voksne: Gratis

Foto: Anne Mette Seines og Gunhild Aaby.

Lurer du på hva du skal finne på i påskeferien? Sjekk hva du kan gjøre på Nordberg fort, Sjølingstad Uldvarefabrik, i Odderøya museumshavn, på Kristiansand museum og Kristiansand kanonmuseum.

Nordberg fort

Nordberg fort på Lista har åpent hver dag f.o.m. palmesøndag t.o.m. 1. påskedag kl. 12-16.

Salgsutstilling av Inger Saltaag.

For barna har vi lekekrok og påsketegnebord hver dag. Tirsdag er det eget påskeverksted for barn. Vi lager påskeharer m.m., tegner, limer og klipper inne i «storsalen». Kr 50,- pr. barn.

Kafeen er åpen, og naturen rundt ligger klar for en påsketur med nydelig utsikt!

Les mer her.

Sjølingstad Uldvarefabrik

Det blir påskeaktiviteter på museumsfabrikken for hele familien i år også. Kom og lag fargerike påskefigurer sammen. Kr 40 per person. Det blir også salg av garn, filt og andre ullvarer. Enkel kafe.

Åpningstider:
Palmesøndag 20. mars kl. 12 – 16.
Mandag 21. mars og tirsdag 22. mars kl. 11 – 15.
Omvisning i fabrikken kl. 13 (kr 80/40)

Les mer her.

Odderøya museumshavn

Aktivitetshuset i Odderøya museumshavn er åpent 19. – 23. mars kl. 12-16. Bli med på kreativt påskeverksted!

Servering av kaffe, vafler og hjemmelaget kakao. Vi brenner bål ute, så ta med pølser!

Billettpriser:
Barn: 40,-
Voksne: Gratis

Les mer om dagens aktivitet her.

Kristiansand museum

Sett sammen piperensere i morsomme farger til din egen påskehane på Kristiansand museum! Åpent turområde i friluftsmuseet, utstillingene «Bak fasaden», «Rosemaling i Vest-Agder» og «Hverdagsbilder. Sting for sting».

Salg av kaffe, saft og sjokolade.

Åpningstider:
Palmesøndag 20/3 kl. 12-15
Mandag 21/3 kl. 11-14
Tirsdag 22/3 kl. 11-14
Onsdag 23/3 kl. 11-14

Reduserte priser: Voksen kr 60,-, barn kr 30,-.

Les mer her.

Kristiansand kanonmuseum

Besøk Kristiansand kanonmuseum på Møvig i påsken. Søndagsåpent museum og flott turområde:

Palmesøndag og 1. påskedag: kl. 12-16

Billettpriser:
Voksen (fom 18 år): 90,-
Barn (4-18 år): 40,-
Familie (2 voksne og inntil 3 barn): 220,-

Det er lyst ut arkitektkonkurranse om å forvandle Korsmo og Aaslands kornsilo på Odderøya til et moderne museumsbygg. Hele 70 arkitekter har har meldt sin interesse for prosjektet. Prosjektgruppa er overrasket over den gode responsen. Det burde de kanskje ikke være?

I Fædrelandsvennen 8.3 2016 står det å lese at prosjektgruppa for nytt kunstmuseum i den gamle siloen på Odderøya var svært overrasket over den store interessen for prosjektet. Over 70 arkitekter fra inn- og utland deltok på befaringen i bygget fra 1935, som skal bli nytt kunstmuseum takket være Nicolai Tangens kunstgave til Kristiansand. Men ser man på den statusen siloer har hatt blant arkitekter, er dette kanskje ikke så overraskende likevel.

I årboken til Vest-Agder fylkesmuseum fra 2006 kan vi lese en artikkel av arkitekturhistoriker Ingrid Brandal Olsen om kornsiloen på Odderøya. Her peker hun på at kornsiloer hadde en høy status hos arkitekter tidlig på 1900-tallet. Dette var en bygningstype som ble sett på som det ultimate modernistiske symbol, ja nærmest et ikon. Forbildet for datidens modernistiske og funksjonalistiske arkitekter var de amerikanske kornsiloene. I disse siloene fant arkitektene inspirasjonskilder for hva de ønsket for en ny og moderne arkitektur. I USA var man i 1880-årene begynt å bygge betongsiloer med sylindriske celler, og for de amerikanske ingeniørene var siloene en maskin for fylling, lagring og tømming av korn. Disse funksjonene som man skulle fylle, dannet utgangspunktet for hvordan siloene ble bygget.  Dette ble i det 20-århundre selve essensen for modernistenes tanker omkring den nye arkitekturen de ønsket å skape: Formen skulle følge funksjonen eller «form follows function», selve mantraet for de funksjonalistiske arkitektene.

Silokaia og «Sjølyst» på Odderøya. Foto Fotomagasinet/Vest-Agder-museet

I artikkelen til Brandal Olsen skriver hun blant annet at siloen på Odderøya var noe uvanlig i den forstand at den både var silo og lagerbygg. Lagerdelen er bygget inn mot celledelen på langsiden som vender ut mot sjøsiden, mens selve siloen med sine celler og sylindere er mest markant på landsiden.

Siloen på Odderøya sto ferdig i 1935, men alt i 1939 ble den utvidet mot sør og fikk dobbelt så mange sylindere som da den sto ferdig. Lagerdelen ble også utvidet på et senere tidspunkt.

Kornsiloen og Odderøya vinteren 1940. Foto Dagfinn Pettersen. VAFB-FS-0138-3

Det var byggets arkitektoniske kvaliteter som ble trukket fram av samtiden. To år etter ferdigstillelsen sto det å lese i «Byggekunst» at fra arkitektens side hadde det vært et ønske om å tydeliggjøre at bygningen besto av tre ulike deler med ulike funksjoner. Smale striper av glassbyggestein ble brukt til å markere overgangen mellom tårn, lager og celledel. Brandal Olsen peker på at slike detaljer, sammen med de smale høytliggende lagervinduene, hvitfargen og den klare og konsise sammensetningen av grunnformer, gir bygningen et tydelig funksjonalistisk uttrykk.  Ikke så rart, da arkitektene Arne Korsmo og Sverre Aasland som sto bak, var anerkjente eksponenter for funksjonalismen, og et prosjekt de også høstet anerkjennelse for i sin samtid. I 1939 ble kornsiloen på Odderøya premiert med den prestisjetunge Houens fonds diplom.

Kornsiloen ble det siste store prosjektet disse to arkitektene hadde sammen. Firmaet ble avviklet i 1936.

Kilde: «Kornsiloen på Odderøya» av Ingrid Brandal Olsen, Fylkesmuseets årbok 2006, s 22 – 38. Hele artikkelen til Brandal Olsen kan du lese her: Kornsiloen på Odderøya. Arkitekturhistoriker Ingrid Brandal Olsen

Fylkesmuseets årbok for 2006, hvor denne artikkelen sto presentert,  kan også kjøpes ved å kontakte Vest-Agder-museet, pris kr 150,- pluss eventuell porto.

Boken inneholder følgende artikler i tillegg til «Kornsiloen på Odderøya»:

• Bevaring av industriminner. Gustav Rossnes
• Sjølingstad Uldvarefabrik: En levende museumsfabrikk. Thor Gunnar Hansen
• Dokka på Bredalsholmen: Svein Såghus
• Vegminner i Vest-Agder. Torfinn Normann Hageland

Siloen og Odderøya fra den gang da Amerikabåten gikk fra Kristiansand.
Foto Dagfinn Pettersen, Vest-Agder-museet VAFB-FS-2015-0505

Dette er andre artikkel under vignetten AKTUELT på Vest-Agder-museets nettsider. Museet vil publisere artikler med historisk bakgrunnsstoff knyttet til dagsaktuelle hendelser i nærmiljøet.

Vest-Agder-museet ønsker alle en riktig god påske. Noen av våre avdelinger er åpne. Se oversikten her.

Her finner du påskeprogrammet for Vest-Agder-museet.

Flere av våre avdelinger ligger også i vakre omgivelser, vel verdt et besøk for en påskeutflukt: Kristiansand kanonmuseum på Møvig, Gimle Gård i parken ved Agder naturmuseum og botaniske hage, Kristiansand museum med friluftsmuseet på Kongsgård, Odderøya museumshavn på turområdet Odderøya og Nordberg fort på Lista.

Krokusen blomstrer på Gimle Gård. Foto: Gunhild Aaby.

Flott turområde på Møvig fort. Foto: Arild Andersen.

Natur og militærhistorie på Nordberg fort. Foto: Gunhild Aaby.

22.-24. april arrangeres Koftefesten 2016. Fjorårets arrangement var i Trondheim, i år er turen kommet til Sørlandet og Lindesnesregionen. Koftefesten foregår på Lindesnes havhotell og Sjølingstad Uldvarfabrik. Påmeldingsfristen nærmer seg, siste frist er 3. april. Progammet på museumsfabrikken er kl. 11-16 lørdag 23. april.

Her er programmet. Det kan forekomme noen endringer, men rammene blir som beskrevet.

FREDAG 22. APRIL
15:00: Det åpnes for innsjekk på Havhotellet.

I vinter startet endelig arbeidet med å reetablere deler av ammunisjonsjernbanen på Møvig. I løpet av sommeren åpner vi for persontransport i ombygde ammunisjonsvogner!

Stiftelsen Kristiansand Kanonmuseum har i løpet av de siste to årene klart å samle inn over 3 millioner kroner til nettopp reetablering av omkring 1,8 km av ammunisjonsjernbanen på Møvig.

Svillene ankommer Møvig vinteren 2016

Traseen bukter seg gjennom fortsområdet

For å realisere dette trengs ca 2900 sviller. Skinnene spikres i svillene med håndkraft og anleggsarbeiderne må totalt spikre omkring 23.000 skinnespiker i ukene som kommer.

Spikring av skinner, mars 2016

Kystfortet «Batterie Vara» ble utbygd av okkupasjonsmakten i 1941-45. Fortet ble bygd for fire kanoner. Størrelsen på anlegget, og ikke minst størrelsen på kanonene, gjorde at det måtte etableres egen ammunisjonsjernbane mellom ammunisjonslager og kanonbunkere for frakt av de 800 kg tunge granatene. På 1960-tallet ble mye av jernbanesporet fjernet, men nå vil altså deler av skinnegangen legges på nytt og et tysk diesel-lokomotiv fra 1970 skal kunne frakte publikum i ombygde tyske ammunisjonsvogner mellom noen av fortets viktigste bestanddeler. Det originale lokomotivet fra 1943, samt flere av de originale ammunisjonsvognene er utstilt på museet.

Lokomotivet som skal frakte gjester rundt på fortsområdet i sommer

Det er i dag Nasjonale Festningsverk Forsvarsbygg som eier anlegget, det ble fredet av Riksantikvaren i 2012 og forvaltes av Vest-Agder-museet. Anlegget har en attraksjon i verdensklasse i den originale 38 cm kanonen, verdens nest største landkanon, men i sommer vil vi få en ny, spennende attraksjon i den reetablerte ammunisjonsjernbanen!

Tilskudd til prosjektet: Private gaver: Kr 850.000, Lille Cultiva: Kr 1.000.000, Kristiansand kommune: Inntil kr 1.175.000.

Bli med på en omvisning utenom det vanlige! Gimle Gård er ei godt bevart skattekiste som har stått urørt siden siste eier døde i 1982. Minner etter fem generasjoner lever fortsatt i huset – og ei tjenestepike på jakt etter kjærligheten! Bli med på en uvanlig omvisning, med morsomme, triste, musikalske og herskaplige opplevelser underveis.

Bli med skuespiller Inger-Helen Kilsti og musiker Espen Sørensen!

Spilles søndag og onsdag kl. 12.00 og 14.00 på følgende datoer: 17/7, 20/7, 24/7, 27/7, 31/7, 3/8 og 7/8.

Max 45 personer pr. forestilling.

Fra PLASTIKK 2014. Foto: Arve Lindvig.